Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1033 Nedre toppbatteri

Inventaropplysninger
Inventarnavn Nedre toppbatteri
Inventarnummer 1033
Byggeår 1894–1895
Opprinnelig bruk Kanonbatteri
Nåværende bruk Ikke i bruk
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Batteriet er oppført med front mot fjorden utenfor Oscarsborg i buet form med radius 72 m. Det har åtte kanonstander med en innbyrdes senter-senter avstand av 15,5 m. Brystvernskretsen har en h.o.h. av 200,8 m. Mellom kanonstandene og på begge fløyer finnes hultraverser innredet til ammunisjonsmagasiner. I sidemurene til hver kanonstand finnes 2 + 2 nisjer for oppstilling av prosjektiler. Disse er 1,3 m lange, 0,6 m dype og 0,6 m høye og forsynt med skyvedører av jern. Ammunisjonsrommene under traversene har tak av jernbaneskinner overdekket med betong i ca. 1,25 m tykkelse. Kanonplattformene er støpt i betong og innrettet for en sideretningsfrihet på 45 grader til hver side. Fra vollgangen fører opp til hver plattform to tre-trinns trapper av huggen granitt. Brystvernet har en kronebredde av 7 m og består av bruddsten med en helning utover av 1:10. På overflaten er brystvernet sementpusset ca. 2 m frem fra indre brystvernkant. Batteriets vollgang lå opprinnelig 2,6 m lavere enn brystvernkretsen, men her har det bygget seg opp tykke jordlag som har redusert høydeforskjellen. I forkant av brystvernet står det to mindre laftede skur hvis funksjon er ukjent. Bak batteriet finnes det et st murt fundament av bruddsten; 2,5 m høy og 2 m i firkant, som har vært standplass for en stor orograf. Veien til haubitzbatteriet utgår fra batteriets østre fløy

Vern

Verneklasse

Militærhistorisk landskap

Kommentar

Batteriet har vært endel beskutt under øvelser og er mye ødelagt, både som følge av dette og naturlig erosjon.

1 Kanonene var ombygget 1891/94 fra 51/2" ringet, riflet forladekanon M/1864.

2 Beror på en tolkning av inventarprotokoller. Man kan ikke med støtte i formuleringene positivt slå fast om huset stod oppå fundamentet eller om denne bare utgjorde standplass for orografen.

3 Én kanon skal finnes lagret på Trandum (Nordhuus 1986: 30)

1894 - 1895
Oppført med betydelig pengestøtte fra Forsvarsforeningen. Skulle tjene både som land- og sjømålsskyts. Batteriet var oppsatt med åtte 12 cm bakladekanoner L/36 M/1891. 1 Kanonene ble opprinnelig montert i affutasjer av tre.
1896
Fundament og kikkerthus oppført for «den store Orograf», som var hovedsikteinstrumentet for batteriene på Håøya. Kikkerthuset (†), en panelt stenderverkskonstruksjon med grønnmalte vegger, synes å ha vært anbragt på toppen av fundamentet på utkragende bjelker, og hatt adkomst i form av en tretrapp med gelender. 2
1900
Da det skulle vise seg at øvre del av Håøya ofte lå innhyllet i tåke, ble det bygget en nedre orografstasjon til bruk når dette inntraff (jfr. omtalen av 1037 Kommandoplass for 1001, som avløste denne i 1916).
1901
Kanonstandene ombygget for nye affutasjer fra Armstrong. Besiktigelse og overtakelse av de åtte jernaffutasjene ble foretatt i juli 1902. Da ble det oppdaget at de nye affutasjene bare tillot 12o elevasjon, mens de gamle treaffutasjene hadde tillatt 15 o . Dette innebar flere hundre meter redusert skuddvidde på et batteri som allerede hadde kort skuddvidde (Fjørtoft 1999: 77).
1905
Kanonplattformene «betonnert» og sementpusset.
1917
Ny overdekket kommandoplass etablert. Innviet samtidig med tilsvarende for det nye toppbatteri (1035). Ble kalt vestre kommandoplass.
1934
Batteriet tatt ut av krigsstrukturen ved den nye Forsvarsordningen.
1940 - 1945
Kikkerthuset revet under okkupasjonen. Kanonene fjernet og sendt til omsmeltning i Tyskland i 1943. 3

Ingen treff