1063 Nordre redang

1682

Til forsvar av nordre punkt på strandsidens befestningslinje ble det bygget en kaponnier av gråsteinsmur med tak av tømmer og jord. (Widerberg 1934: 72)

1682

Da befestningsarbeidet ble gjenopptatt d.å., så linjen mot elven slik ut: Lengst mot nord lukket forløperen til 1076 Nordre bjørn, nordre dam, hovedgraven mot elven. Så kom den vestre fase av 1061 Gyldenløves bastion med den tilhørende bestrykningsflanke eller redang som var kjent under navnet Antonette. Disse linjer bestod av ukledde jordvoller med foranliggende fossebre. Under Antonettes høye flanke førte nordre sortieport inn til fossebreen. I Antonettes fase til strandsiden var det en port som en tid var festningens fierde strandport. Noe lengre syd igjen en liten flanke eller redang, så kom forløperen til 1078 Ferjeporten som dengang var en tømmerport gjennom vollen. Rett syd for denne sluttet jordvollen, og vi fant en lang strekning – helt til 0002 Provianthuset – som bare var lukket med palisader. På denne strekningen lå forløperne til 1079 Mellomporten og 1080 Kommandantporten, dengang kalt søndre strandport. Syd for 0002 lå en liten murt redang, senere kjent under navn av 1066 Brannbatteriet, og så fulgte 1053 Prins Georgs murkledde vestre fase. Så kom en liten voll foran prins Georgs bastionsspiss som lukket fossebreen foran bastionens fase mot elven og til slutt dammen som lukket hovedgraven mot elven. (Widerberg 1934: 71)

1683

Fundamenteringsarbeidet for 1064 Platte batteri påbegynt. Linjen mot elven skulle nå bestå av en murt og jordfylt mellombastion – 1064 – og av to murte og jordfylte sideredanger; en mot nord og en mot syd. Mellom redangene og 1064 skulle det etableres lange linjer. Disse skulle bygges som revetementsmurer, siden en jordvoll ville ta for stor plass og hindre passasjen langs strandgaten. (Widerberg 1934: 71)

1687

1064 Platte batteri antagelig ferdig oppsatt. Antagelig ble også murarbeidet på 1063 ferdig. (Widerberg 1934: 71) Ved linjen mellom 1063 og 1062 Antonettes batteri var den lille mellomflanken blitt sløyfet. Det ble nå foreslått at disse tre linjene skulle oppføres av løsmur i høyde med redangene og det platte bolverk, som hadde 12 høye murer. Men det skulle ta tid før dette forslaget ble satt i verk (Widerberg 1934: 72)

1689

Man var ikke helt fornøyd med det som var gjort i 1682, og det ble gjort forandringer som gjorde det mulig å bestryke hele stranden oppover med 10 kanoner, 5 på øvre og 5 på nedre fanke av Antonette. (Widerberg 1934: 72)

1696

Redangen manglet ennå både jordfylling og brystvern. De mellomliggende linjer fremdeles bare provisorisk anlagt med et lite jordbrystvern og palisader som nå var råtne. (Widerberg 1934: 72)

1735 - 1737

Den løse muren langs strandsiden ble gradvis erstattet av en mer permanent linje på midten av 1730-tallet. Strekningen mellom 1079 Mellomporten og 1078 ble revet i 1735 og gjenoppført i en høyde og bredde av 5 alen på en fundamentflåte på slingverk (Widerberg 1934: 132)

1906

Torsnesveien ble dette år ført frem over 1072 Vollportravelinet. Antagelig var dette ledd i en bestrebelse på å bedre øst-vest-forbindelsen gjennom Gamlebyen. Muligens ble det fernet et stykke av muren gjennom den egentlige redangen i denne forbindelse, for å avlaste 1078 Ferjeporten. Frem til 1959, da broen over Glomma stod ferdig, gikk hovedferdselen mellom Fredrikstads østre og vestre oppland på ferje over Glomma, gjennom redangen og Gamlebyen og over Torsnesveien.