Verkets høyre redang sett nedenfra. Det betongstøpte skyteskåret er fra 1902–1903.
Verkets venstre redang sett fra Østre tenalje. Vi ser restene av et kort infanteribrystvern med bankett av bruddsteinsmur, anlagt 1902–1903. Foto: PJN
Tegning fra 1772 der 1. utenverk synes å være inntegnet som en pallisadering. I sin permanente form skulle verket få et tilnærmet rettlinjet forløp. NRA IB 3
Inventaropplysninger
Inventarnavn
Gyldenløves 2. utenverk
Inventarnummer
1106
Byggeår
1785
Opprinnelig bruk
Sperring mot stormangrep av infanteri
Nåværende bruk
Parkmessig befestning
Vernestatus
Fredet
Verneomfang
Hele verket
Vernebegrunnelse
Del av festningsverket
Eksteriør
Bygningsdel
Beskrivelse
Bæresystem
Tenaljeverk av gråsteins løsmur
Annet
NRA IB 3
Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: mandag 19. desember 2022
1720 - 1723
Dagens Gyldenløves tårn bygget. I 1723 ble det kjørt på store mengder torv til terrassering av murene omkring. (Widerberg 1963: 160ff) Det antas at 1. utenverk ble anlagt samtidig.
1752
Omfattende og sterkt polarisert diskusjon om nytten av de detasjerte fortene. I den danske oberst Hauchs rapport fra 1753 heter det at Gyldenløves tårn er i god stand, mens de omgivende verker er nesten aldeles forfalt. (Widerberg 1963: 171)
1772
I uroåret 1772 inntraff et vendepunkt i vurderingen av de detasjerte fortenes betydning. Større utbedringer av selve tårnet ble antagelig utført sommeren 1773. (Widerberg 1963: 199) Året etter ble alle ødelagte murer i fortet reparert. (Widerberg 1963: 200) General Huth, som personlig hadde gitt anvisning på hvilke arbeider som straks kunne settes i gang (jfr. 1061 Gyldenløves tårn), ga også senere anvisning på diverse forbedringer av verkets defensjon, bl.a. reparasjon av brystvern, anordning av sperringer ved hjelp av spanske ryttere eller palisader og anlegg av flesjer. Flesjene skulle anlegges slik at man med muskettild og håndgranater kunne gjøre det vanskelig for fienden å gå opp gjennom sluktene. Ved Gyldenløve var det snakk om to flesjer med en samlet lengde av 133 alen. Flesjene ble stukket ut i marken, men aldri utført. Jfr. 1785. (Widerberg 1963: 199f)
1779 - 1781
I bygningsprosjektet for 1779 er anført at berget ved Gyldenløve allerede er så bortminert at murene utvendig har en høyde på 9-10 fot. Men hvis de skulle bli bragt til 12 fots høyde, måtte det ytterligere sprenges bort 1150 al3 berg. Dette arbeidet ble ferdig i 1781. (Widerberg 1963: 200)
1785
Istedenfor flesjene som general Huth hadde anvist i 1772, ble det nå ført opp et lite tenaljeverk av gråstein uten kalk. Dette er det vi idag kaller 2. utenverk. (Widerberg 1963: 200)
1787
For å etablere en sikker kommunikasjon mellom 2. utenverk og fortet ble den ene fasen av 1106 fortsatt med gråsteinsmur langs nordre side av fortet i en lengde av 92 skritt. (Widerberg 1963: 200) Denne forlengede fasen er det vi kaller 1. utenverk (1105).
1901
I forbindelse med reetableringen av Gyldenløve som utenverk fremmes følgende forslag til ingeniørarbeider i 2. utenverk (dengang kalt nedre tenalje): «I nedre tenaljes spiss foreslaaes opført en traversmur med standplads for infanteri for at øge indvirkningen samt dække nedgangen til spidsen; der er tænkt forbedret ved lidt sprængning samt en trap.
1902 - 1903
I tenaljen ble det oppført et kort infanteribrystvern med bankett av bruddsteinsmur i venstre redang, og anordnet et par utstøpte skyteskår for geværskyttere. (Widerberg 1963: 268)
