Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1051 Prins Christians bastion

Inventaropplysninger      
Inventarnavn Prins Christians bastion
Inventarnummer 1051
Byggeår 1661-1666
Opprinnelig bruk Bastion
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus Fredet
Verneomfang Hele bastionen. Trykkvannbasseng etter 1930 har verneklasse 2.
Vernebegrunnelse Del av festningsverket
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Bæresystem Regulær bastion oppført av bruddstein i kalkmørtel. Mannskapskasematter ombygget til tårnkanon (1902). Vannbasseng.  
Annet FB arkiv  

1661
Arbeidet med «Prins Christian eller Stangens [oppkalt etter murmester Fabian Stange] bastion» igangsatt, som den første av Fredrikstens bastioner. (Widerberg 1963: 22)
1663
Arbeidet med yttermurene ferdig. Til muringen av hvelvet var medgått 40.000 hollandske murstein, men det var ikke blitt mer enn halvferdig på grunn av mangel på samme. (Widerberg 1963: 31)
1665
Festningen fikk nå eget teglverk, som dette år leverte 60.000 murstein som bl.a. ble brukt til å ferdigstille hvelvingen under bastionen. (Widerberg 1963: 34)
1666
Hvelvingen i bastionen ble dette år dekket med never – det gikk med noe over 6 skippund, dvs. over 900 kilo. Over hvelvingen er det så blitt fylt på med jord, så «batteriet på Prinsen der skansekurvene skal stå», er kommet i stand. Jfr. dog 1682. (Widerberg 1963: 35)
1676
Hvelvingen i bastionen innredet til fengsel. (Widerberg 1963: 48)
1682
D.å. gikk man – utenfor programmet – i gang med å fylle også denne bastionen med jord. Den delen av bastionen som nå ble befridd for gammelt tømmer og fylt med jord, var det forhøyede batteri, som lå mellom hvelvingen og bastionens venstre fase. Oppå jordfyllingen ble det lagt et nytt batteri. (Widerberg 1963: 65; Munthe 1906: 423)
1683
Bastionens underste batteri ble utbedret. Det ble fylt med jord over hvelvingen. Oppå denne jorden ble lagt et nytt batteri, som en lang trebro førte opp til. Over hvelvingen ble det bygd et tak. (Widerberg 1963: 66; Munthe 1906: 423)
1685
Batteriet ved bastionens venstre flanke, som fremdeles hadde tømmerunderbygning, ble forbedret med planker og tjæret. Men i
1690 - 1691
ble det forråtnede tømmer fjernet. Det ble bygd en ny mur på den siden som vender mot syd, og flanken ble så fylt med jord. Oppå jordfyllingen ble det så lagt et batteri. (Widerberg 193: 66)
1701
I en overtagelsesforretning av 11. oktober 1701 beskrives bastionen slik: «Prinsen (F) er en Art forskjøvet Bastion; indeni denne ligger langs Flanken (7) Hvælvingen (i), der indvendig endnu ikke er apteret, heller ikke er den ganske bombesikker; Døre og Luger er af Planker. Aprillen til Batteriet er af Tømmer, beklædt med Bord, men ganske forraadnet. Over Hvælvingen (i) er et gesenkt (lavere) Batteri, beklædt med Furuplanker. I Stedet for Brystvern er anbragt flettede og med Jord fyldte Skansekurve af Ener. Til Konservation af Batteriet og Hvælvingen er sat et provisorisk Tag derover, beklædt med Bord, men som trænger Reparation. – Det forhøiede Batteri, som ligger langs Linjen No. 8, mellem denne Face og den ved Siden af liggende Hvælving (i), er af fra Grunden opført Mur med indenforværende Jordfylding. Batteriet er af nyt Tømmer og Planker. Istedetfor Brystvern er det forsynet med flettede Skansekurve, Blenderingslinjen bagud for Batteriet ligesaa. – Det Batteri, der ligger langs Skulderen og Flanken No. 9, er opfyldt med Jord med en løs Stenmur, der nu virkelig staar for Fald. Batteriets Bekædning er af nu fast forraadnede Planker.» (Munthe 1906: 422f)
1703
1703-kommisjonen konstaterer følgende om «den skjeve bastion Prins Fredrik»: Hvelvet ved høyre flanke har en bare 1 alen tykk bue og holder seg fuktig. Da det ikke lar seg aptere slik at det kan tjene festningen til noen nytte, foreslår kommisjonen at det brytes ned. En ville derved oppnå å kunne bryte bort avsatsen på bastionens høyre fase og få bragt hele bastionen i samme høyde som venstre flanke. Når da hele bastionen ble fylt, fikk en bedre plass og et solid batteri. (Widerberg 1963: 92)
1710
Et lite murarbeide utført. I regnskapet er det beskrevet slik: «Murens avtagelse på Prinsens verk det å gjøre nedrigere samt dette igjen å oppmure og sette i stand med hvelvingens forferdigelse derunder.» Arbeidet hadde antagelig til hensikt å fjerne avsatsen på bastionsmuren, som foreslått av 1703-kommisjonen, samt å sikre hvelvingen mot drypp. (Widerberg 1963: 107)
1725
I relasjonen over det utførte arbeide i 1725 er meddelt at fasen av Prinsens bolverk, hvor steinene var skutt løse av fienden, er satt i stand igjen med kalk og stein og linjen utrappet. (Widerberg 1963: 148)
1728
I hvelvingen under bastionen ble det satt inn en pumpe og åpnet en renne gjennom muren. (Widerberg 1963: 148)
1751
Foretatt reparasjon og utbedring av hvelvingen under «Stangens eller Prinsens batteri». Hvelvingen ble utrappet og døren og luftehullet hvelvet med steinheller. Muren ble gjennombrutt og en ny renne minert i berget for å lede vannet ut fra hvelvingen. Arbeidet ble utført av murmester Dühring. (Widerberg 1963: 148)
1752
Det ble satt et nytt bindingsverkshus kledd med bord over hvelvingen. Huset, som var 23 alen langt og 14½ alen bredt, ble bygd av Kongens tømmermann Jacob Olsen. (Widerberg 1963: 148)
1806
Skurbygningen på Prins Christians bastion brant ned. Den ble bygd opp igjen året etter, men – etter ingeniøroffiseren Schnitlers forslag – «uten stenderverk og minste hindrelse for kanonenes betjening». (Widerberg 1963: 192)
1809 - 1811
I denne perioden ble det oppført åtte små, hvelvede ammunisjonshus ved batteriene. Fire av dem ble ført opp i hovedfestningen, nemlig på Overkongens, Prins Fredriks, Prins Christians og på Dronningens batterier. De andre fire ble plassert i batteriene i utenverkene. (Widerberg 1963: 191f)
1814
Mens svenskene holdt festningen ble det bl.a. lagt nytt bordtak uten tegl over Prins Christians bastion. Hvelvingen ble reparert. Ny flaggstang ble satt opp i bastionen. (Widerberg 1963: 208)
1814
Rivingen av festningens skurbygninger ble satt i gang på foråret 1814. Etter kommandantens ordre ble den nye skurbygningen på Prins Christians bastion og den gamle skurbygningen på Underkongen først revet. Rivingen av skurbygningene var på langt nær gjennomført da beleiringen tok til. (Widerberg 1963: 193, 216) Widerberg siterer ingeniøroffiser Schnitler, som sier: «Å oppføre skurbygninger til magasiner over en festnings og især en grensefestnings batterier, som aldri kan være fullkomment sikret mot overfall, er omtrent det samme som å sette hele festningen i fare bare for å holde dens kornforråd tørre.» Skurbygningene var utvilsomt en løsning med ulemper, men den eneste måten man i samtiden kunne holde hvelvene tette. (Widerberg 1963: 193)
1826
Ved brannen søndag 18. juni var festningen i løpet av kort tid overtent på alle punkter, med unntak av Prins Christians batteri, Donjonen og vakthuset i ravelinet. (Widerberg 1963: 226)
1842
Hvelvet beskrives å være inndelt med en midtgang med en brønn og tre slaverom på hver side av gangen. (Statens eiendommer)
1862
Hvelvingen i bastionen stod nå ubenyttet, kakkelovner og øvrig innredning var fjernet og benyttet i det forrige slavesykehus som nå var innredet til fengsler. (Statens eiendommer)
1899
Det ble lagt nytt bordtak over hvelvingene 1897-99. (Statens eiendommer)
1902
Ved reetableringen av Fredriksten som festning ble bastionen forsynt med en 12 cm hurtigskytende kanon i dreibart pansertårn. Tårnkanonen ble plassert omtrent i bastionens kapitallinje ca. 14 m fra pynten, slik at avstanden til bastionens venstre fase var 6 m og til den høyre 7 m. Tårnet ble fundamentert på fjell. Underbygningen ble oppført av bruddsteinsmur i sement og tårngruven av svære tuktede steiner med radiale fuger. Forpanseret ble nedstøpt i betong, som fra forpanserets overkant ble gitt en helling av 1 : 10 helt ut over festningsmurene. Hvelvingen under bastionens høyre flanke – som kom til å ligge sydvest for kanonstillingen – ble innrettet til mannskaps- og ammunisjonsrom (jfr. 1051-1). På vestsiden av inngangen til hvelvingen ble det oppført en 12 m lang og 7 m høy dekningsmur med foranliggende jordvoll. (Widerberg 1963: 249f, 264)
1905
Karlstadforliket innebar for Fredrikstens vedkommende at verkene som ble anlagt i 1902 ble nedlagt og fjernet. Dette kom også til å omfatte tårnkanonen på Prins Christians bastion. (Widerberg 1963: 227f) Kanonene ble montert opp igjen på et fort i Trøgstad, Mysen og på Greåker. Under 2. verdenskrig flyttet tyskerne kanonene til batterier på kysten av Rogaland. (Halden Arbeiderblad 25.2.1992
1932
Vannbassenget anlagt. (jfr. 1051-2)
1952
Vannbassenget tatt ut av bruk (jfr. 1051-2)
1971
Kanongruben «tekt til med murverk mot før tre som stadig var utsatt for vær og vind». ( Halden Arbeiderblad 26.10.1971)
1977
Taket på vannbassenget fjernet, nytt skurtak med teglstein montert. (Kilde: siv.ark Per Stenseth)
1992 - 1995
Tårnkanonen fra 1902 ble tilbakeført til sin opprinnelige stilling, etter å ha blitt funnet på Eigerøy ved Egersund. Det ble etablert en sammenhengende forbindelse fra 0005 Østre kurtine til kanonstillingen ved at montering av en spiraltrapp av strekkmetall som leder opp i den eldre trappegangen av betong/bruddstein. Mellom trappegangen og det tidligere trykkbassenget ble det så etablert en ny forbindelse med selvlukkende branndør. Forbindelsen ledes så videre gjennom den gamle hvelvingen, opp gjennom en trapp i forlengelsen av hvelvingens midtgang. (Kilder: Audun Brestrup; Halden Arbeiderblad 25.2.1992)
1997
Vannbassenget ombygget til utstillingslokale, hvor temaet er 1905. Utstillingen hører tematisk sammen med utstillingene i 0001 Gamle kommandantbolig. (Kilde: siv.ark Per Stenseth)
2010
Hjørne sikret ved ommuring inkl. tilhugging av nye kvadersteiner, (6 stk.), nye drensrør og utganger fra toppen, nytt toppdekke mot kant med bl.a. bentonitt.

Ingen treff