Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0021 Vakt og arrestbygning

Inventaropplysninger   
Inventarnavn Vakt/arrest
Inventarnummer 0021
Byggeår 1. bygning.: Antagelig mellom 1715 og 1742
Opprinnelig bruk Smie og slaveri
Nåværende bruk Publikumstoaletter i første etasje. Lokalene i annen etasje (tidligere sykestue/arrestlokale/slaveri) tilbakeført. Hvilerom for guider.
Ant. etg. 2
Vernestatus Fredet
Verneomfang Eksteriør samt interiør i 2. etasje
Vernebegrunnelse Empirebygning med den for Citadellet så karakteristiske utforming med en høy grov første etasje (eg. sokkeletasje) og slettpusset annen etasje. Sokkelmuren tar opp svært store terrengforskjeller. Tilhører gruppen av bygninger som ble sterkt ombygget etter brannen i 1826.
Eksteriør  
Bygningsdel Beskrivelse  
Grunn/fundament Gråsteinsmurer på fjell, innvendig panelt. Støpt betonggulv med terrassopusset overflate. Panelt himling.  
Bæresystem Gråsteinsmurer med hvelv av tegl i første etasje og hulmurer av tegl i annen etasje. Kjelleretasjen hvelvet. Trebjelkelag med bordgulv over hvelvinger. Panelt himling under loftsbjelkelag.  
Vegger Murte vegger pusset utvendig og innvendig. Kalkpusset utvendig. Første etasje i grov bruddsteinsmur mens annen etasje har slettpusset teglstensmur. I første etasje er det satt opp delevegger og forblendinger av treverk, kledd med faspanel. I annen etasje er det halvstens tegl delevegger som er pusset på begge sider. Kopi av gammel gatelykt på bygningens nordøstre hjørne. Utvendig betongtrapp.  
Vinduer Kvadratiske, firefags vinduer med fire ruter i hvert fag. Innvendige varerammer. Vinduene er fra ca 1960. Jerngitter.  
Dører Panelte ramtredører med liggende kledning med møllerstueprofiler og løs not i 1.etasje. Dørene muligens fra ombygningen i 1954.  
Tak Valmtak tekket med rød, enkeltkrum tegl.  
Piper En kraftig teglpipe med buet pipebeslag av rødmalt, galvanisert stålplate.  
Annet FB arkiv, RA 94-1647  

1742
En bygning («Grundmuurede Smedie») med samme plassering og grunnplan som 0021 finnes inntegnet på et kart. (Widerberg 1963: 151) Bygningen er på dette tidspunkt antagelig relativt ny da den ikke finnes på et kart fra 1715. (Bilag VII hos Munthe 1906, ved s. 489) Hverken Widerberg eller Munthe synes å nevne denne bygningen.
1826
Materiell- og artillerismien med bøssemakerverksted brant ned. (Statens bygninger) Antagelig var dette bygningen som omtales under 1742.
1834
Kavli angir at bygningen d.å. – i likhet med 0020 Ravelinbygningen – ble påbygd en etasje i teglsten og pusset, samtidig som kjelleren fikk murstenshvelv. I kjelleren ble det to enkle rom med blåsebelg og åpne ildsteder. Planen i annen etasje ble komplisert: Fire omtrent jevnstore rom fikk hver sin lukkede forgang, og hele etasjen skulle oppvarmes av én ovn, som følgelig måtte stå sentralt. (Kavli 1963: 375)
1842
Bygningen beskrives nå slik: «Ingeniør- og Artillerismien, en hvælvet Bygning af Graasteensmuur, i 2de Afdelinger med Hærde og 1 Blæsebælg. Paa denne Bygning er opført en Etage af Muursteen indredet til 2de Sygeværelser for Fangerne og et For- eller Vagtværelse, alle forsynede med Jernkakkelovne. Bag om denne Bygning er opført et Privet af Tømmer og Bord med Gulv og Sæde.» (Statens eiendommer)
1862
Annen etasje var nå i bruk som ensomt fengsel med fire arrester, kryssgang og bileggerovner. Privet (†) bak bygningen. (Statens eiendommer)
1896
Privetet (†) angis å være 10,1 m langt, 5,2 m bredt og 2,1 m høyt. Et stigeskur i nærheten av smien bestående av panelt stenderverk og tekket med bord og sten, er 13,8 m langt, 1,88 m bredt og 2,1 m høyt. (Statens eiendommer)
1954
Den gamle slaverismia i første etasje ble ominnredet til publikumstoaletter. Det ble støpt gulv med terrassobelegg og bygd inn treskall i de hvelvede rommene. (kilde: siv.ark. Per Stenseth)
1978
Ompuss av mur og utvendig maling, samt nye takrenner. (HER)
1985
Utvendig maling (HER)
1992
Utbedring av toaletter: handicaptoalett, nytt ventilasjonsanlegg, nye urinaler, servanter og bereder, maling. Ramper av strekkmetall utvendig for oppkjøring av rullestol. (Vollmesterarkivet)
1998
Etter flere år med store utvendige overflateproblemer (pussavskallinger og plastmalinger), ble gammel puss fjernet og ny puss av hydratkalk lagt på, før det så ble malt med kalkmaling. Nye sinknedløp. Vinduer og dører skrapt og malt opp med linoljemaling. (HER)

Ingen treff