Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0003 Øvre magasin

Image "chapter-9-126-1.jpg" without description 1:2000
1:2000
Image "chapter-9-126-2.jpg" without description Magasinbygningen sett fra 0002 Losjementsbygningen. PS foto
Magasinbygningen sett fra 0002 Losjementsbygningen. PS foto
Image "chapter-9-126-3.jpg" without description En del av brannutstilingen i Øvre magasin. Foto: Jiri Havran
En del av brannutstilingen i Øvre magasin. Foto: Jiri Havran
Image "chapter-9-126-4.jpg" without description Ovenfra og ned:
Ovenfra og ned:
Image "chapter-9-126-5.jpg" without description «Plan. Hvorefter Gesimsets Paamuring og Tagværkets Afbinding ved det Store Magasin bliver at udføre.» Sign. Garben. Etter brannen i 1826 ble bygningen gjenoppført, men med ny takform. FB arkiv
«Plan. Hvorefter Gesimsets Paamuring og Tagværkets Afbinding ved det Store Magasin bliver at udføre.» Sign. Garben. Etter brannen i 1826 ble bygningen gjenoppført, men med ny takform. FB arkiv
Image "chapter-9-126-6.jpg" without description Utstillingen «Byen Brenner» i Øvre magasin setter Haldens dramatiske byhistorie i fokus. Foto: Jiri Havran
Utstillingen «Byen Brenner» i Øvre magasin setter Haldens dramatiske byhistorie i fokus. Foto: Jiri Havran
Image "chapter-9-126-7.jpg" without description Fasade, lengde- og tverrsnitt i Øvre magasin. Tegningen er uten årstall men stammer antagelig fra oppførelsestidspunktet. NRA KG I 87
Fasade, lengde- og tverrsnitt i Øvre magasin. Tegningen er uten årstall men stammer antagelig fra oppførelsestidspunktet. NRA KG I 87
Image "chapter-9-126-8.jpg" without description Plantegning av magasinets 3 etasjer. NRA KG I 88
Plantegning av magasinets 3 etasjer. NRA KG I 88
Inventaropplysninger   
Inventarnavn Øvre magasin
Inventarnummer 0003
Byggeår 1770
Arkitekt Hans Jacob v. Scheel og R.W. Rømeling. Gjenoppført 1826 / B.N Garben
Opprinnelig bruk Proviantmagasin
Nåværende bruk Museum («Haldens Minders Museum» som er bymuseum for Halden og «Idd Bygdemuseum»)
Ant. etg. Tre fulle etasjer + halv kjeller og loft.
Vernestatus Fredet
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse En av festningens største og historisk viktigste bygninger. Bærer dels preg av sin opphavstids barokk, dels av empiren som rådet da den ble ombygget etter brannen i 1826. Kavli karakteriserer bygningen slik: «Nettopp dette høye valmtaket med den kraftige gesimsen var det som måtte ha gitt den øvre magasinbygning [0003] arkitektonisk reisning. At man her virkelig har tenkt på estetisk effekt, viser den lille, ikke funksjonelt betingede gavlen i gesimsen rett over den rundbuede inngangsdøren. I konstruksjon er [bygningen] ikke ulik Nedre magasin [0004]. Den vesentligste forskjell er at det i lengdeaksen ikke er en mur, men 6 pilarer av teglstein, 2 alen i kvadrat, som opptar hvelvingene, denne gang ikke vanlige tønnehvelv, men klosterhvelv Det var et stort anlegg, 64½x24½ alen. På treflåter som var avtrappet efter terrenget, oppførtes bygningen i to fulle etasjer, hver 4 alen høy, foruten i flere loftshøyder. Murene var 3 alen tykke. Veggkonstruksjonen var bruddsteinsmur hvor det, når unntas den siden som lå inn mot fjellet, var påfôret 2-3 steins tykt lag av Fredrikstadteglstein, dette for å gi et tørt oppbevaringsrom. På grunn av det hellende terrenget bla det innredet kjeller under den vestre delen. Den spekkede gråsteinsfasaden mot gaten med det høye valmtaket med midtark og småarker i to høyder gir en enda større monumental tyngde enn de to nedenfor liggende bygninger har og går derved harmonisk sammen med det anlegg det støter imot, bygningen i Østre kurtine [0005].» (Kavli 1963: 301f)
Eksteriør  
Bygningsdel Beskrivelse  
Grunn/fundament To meter tykke gråsteinsmurer på fjell. Jordgulv, støpt betong eller tregulv på jordgulv.  
Bæresystem To meter tykke gråsteinsmurer med en midtbæreakse av gråsteinsmurte pilarer (1x1 meter) bærer og dekker to langsgående hvelvede rom. Murte hvelv over kjeller og mot loft. Trebjelkelag med opplegg i mur. Kraftige bordgulv rett på bjelkene. Underside av bjelker og bordgulv danner himling de fleste steder.  
Vegger Spekkede gråsteinsmurer, innvendig pussede teglvegger, hvelvinger av pusset tegl. Vindusåpninger har foringsmuring og overdekning av teglstein. Gavlveggene på loftet er murt av teglstein. Østgavlen er pusset med kalkpuss og malt med plastmaling. Vestgavlen er av spekket teglmur. Noen delevegger for mindre rom, trapperom osv er av treverk og kledd med panel eller plater. Kraftig, velproporsjonert gesimsbånd langs langveggene. Utmuring og overdekning av åpninger i vegg er brukt som dekorative elementer.  
Vinduer Buede støpejernsvinduer med fire ruter. Jernluker til vindusåpninger i kjeller. I loftsgavlene: tofags, sidehenglede trevinduer med tre ruter i hvert fag. I takflatene arker med arkvinduer av tre med halvsirkelformede overstykker.  
Dører Dører med halvsirkelformet overdel. Smidde og naglede jerndører. Tredør kledd med fiskebensmønstret staffpanel.  
Tak Saltak med halvvalm i østre gavl, tekket med rød, enkelkrum, håndstrøken tegl. Beslagarbeider på tak av rødmalte, galvaniserte stålplater; takrenner og nedløp av sink.  

Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: tirsdag 12. november 2019

1753
Feltmarsjal Arnoldt beordret generalkvartermester Scheel å lage forslag til nytt provianthus. Forslaget ble utarbeidet av Scheel og major R.W. Rømeling i forening og fremsatt i bygningsprosjektet for 1754. Byggetomt ble utsett der hvor den gamle kommandantboligen hadde stått. Av hensyn til ildsfare og fiendtlig bombardering foreslås huset oppført av grunnmur og bombefritt hvelv. Saken ble utsatt, og forslaget først fremsatt igjen i 1757.
1757
I bygningsforslaget for 1757 anførte Arnoldt oppføring av et nytt provianthus som uomgjengelig nødvendig. Det opprinnelige forslaget ble noe omarbeidet, bl.a. ble lengden økt med fire alen.
1758
Det ble anskaffet en del bygningsmaterialer, som kalk, murstein og tømmer. (Widerberg 1963: 169)
1759
Murarbeidet igangsatt. Man fikk oppført gatesiden av 1. etasje og tverrsiden mot kommandantboligen. Halvparten av bakerste side og mer enn halvparten av tverrsiden mot Østre kurtine ble også ferdig.
1760
Ingen bevilgning. Kun 100 al2 mursteinsmur oppført innvendig, murene overdekket med et tak. (Widerberg 1963: 169)
1761 - 1770
Arbeidet stod lenge stille grunnet manglende bevilgninger og mangel på arbeidsfolk. Først i 1770 var bygningen ferdigstilt. (Widerberg 1963: 170)
1826
Ved festningsbrannen 18. juni ble også provianthuset sterkt skadd. Treinnredningen brant, men murene og hvelvet var i brukelig stand. (Widerberg 1963: 227) Det høye valmtaket ble erstattet med et saltak, med en tilsynelatende umotivert halvvalm på østre gavl. Vestre gavlveggs øvre del står som blankmur istedenfor som de øvrige vegger i bruddstein. (Kavli 1963: 374)
1842
Bygningen var innredet i to forstuer og fire større rom samt loftsrom over hvelvet, med bryst paneling av bord. Under bygningen en stor hvelvet kjeller uten gulv I bruk til oppbevaring av festningens kornforråd. (Statens eiendommer)
1880
Fortsatt brukt til oppbevaring av festningens kornforråd. Loftet innredet til munderingskammer. (Statens eiendommer)
1896
Bygningen beskrives nå å ha to rom i første etasje, mens annen og tredje har ett rom hver. Fjerde etasje ligger over hvelvet og utgjør to rom, innredet til uniformsrom. Benyttes for det meste av underoffisersskolen. (Statens eiendommer)
1956
Innredet til depot for 1. Infanteriregiment. Hovedreparasjon med ny gavlvegg, gesimser, reparasjon av vegger og tak (HER) Muligens ble loftsgavlen i sin helhet murt ny ved denne anledning.
1960
Øvre magasin var i bruk som magasin frem til 1960. Da overtok Halden Minders Museum (Halden historiske Samlinger) bruken av lokalene.
1967
Reparasjon av piper over tak. (HER)
1971
Taket omlagt. Samtidig overtok Haldens Minders Museum (Halden historiske Samlinger) hele bygningen.
1994
En større oppgradering og omdisponering av museumsutstillingene.

Ingen treff