Gyldenløves 1. utenverk avtegner seg her som den laveste torvsatte linjen i bildet, under 1107 Østre tenalje. Foto: PJN
Kart over Gyldenløve fra 1905. 1. utenverk er den nordre linje på tegningen. RA 94-1517
Inventaropplysninger
Inventarnavn
Gyldenløves 1. utenverk
Inventarnummer
1105
Byggeår
1787
Opprinnelig bruk
Dekket vei mellom Gyldenløves 2. utenverk og selve fortet.
Nåværende bruk
Parkmessig befestning
Vernestatus
Fredet
Verneomfang
Hele verket
Vernebegrunnelse
Del av festningsverket
Eksteriør
Bygningsdel
Beskrivelse
Bæresystem
Bruddsteins løsmur med bakenforliggende jordfylling
Annet
RAk/94-1517, NRA IB 3
Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: mandag 19. desember 2022
1720 - 1723
Dagens Gyldenløves tårn bygget. I 1723 ble det kjørt på store mengder torv til terrassering av murene omkring. (Widerberg 1963: 160ff) Det antas at 1. utenverk ble anlagt samtidig.
1752
Omfattende og sterkt polarisert diskusjon om nytten av de detasjerte fortene.
1772
I uroåret 1772 inntraff et vendepunkt i vurderingen av de detasjerte fortenes betydning. Større utbedringer av selve tårnet ble antagelig utført sommeren 1773. (Widerberg 1963: 199) Året etter ble alle ødelagte murer i fortet reparert. (Widerberg 1963: 200) General Huth, som personlig hadde gitt anvisning på hvilke arbeider som straks kunne settes i gang (jfr. 1061 Gyldenløves tårn), ga også senere anvisning på diverse forbedringer av verkets defensjon, bl.a. reparasjon av brystvern, anordning av sperringer ved hjelp av spanske ryttere eller palisader og anlegg av flesjer. Flesjene skulle anlegges slik at man med muskettild og håndgranater kunne gjøre det vanskelig for fienden å gå opp gjennom sluktene. Ved Gyldenløve var det snakk om to flesjer med en samlet lengde av 133 alen. Flesjene ble stukket ut i marken, men aldri utført. Jfr. 1785. (Widerberg 1963: 199f)
1779 - 1781
I bygningsprosjektet for 1779 er anført at berget ved Gyldenløve allerede er så bortminert at murene utvendig har en høyde på 9-10 fot. Men hvis de skulle bli bragt til 12 fots høyde, måtte det ytterligere sprenges bort 1150 al3 berg. Dette arbeidet ble ferdig i 1781. (Widerberg 1963: 200)
1785
Istedenfor flesjene som general Huth hadde anvist i 1772, ble det nå ført opp et lite tenaljeverk av gråstein uten kalk (1106 Gyldenløves 2. utenverk)
1787
Til en sikker kommunikasjon mellom 2. utenverk (1106) og fortet ble den ene fase av tenaljeverket fortsatt med gråsteinsmur langs nordre side av fortet i en lengde av 92 skritt. (Widerberg 1963: 200) Denne forlengede fasen er det vi kaller 1. utenverk.
