1703
Kommisjonen av 1703 foreslo en rekke forbedringer på Fredriksten, bl.a. av utenverkene. Det ble bl.a. lagt til grunn at Ravelinet og Kontreskarpen mot øst ikke kunne dekke foten av hovedfestningen på denne siden. Kommisjonen foreslo derfor oppført et redangverk (et sagtakket verk) med samme høyde og tykkelse som det bestående ravelinet (Widerberg 1963: 93). Verket figurerer senere som Enveloppen i budsjettforslaget, og ble oppført i perioden 1706-09.
1706
Bygningsinspektøren, oberstløytnant Wilster, skulle prioritere anderledes enn det budsjettforslaget la opp til. Det første arbeide han satte igang var stykket mellom Donjonen og Østre ravelin – med andre ord Enveloppen – til tross for at Wedel og andre autoriteter mente at bombarakkene i hovedfestningen burde prioriteres. (Widerberg 1963: 102)
1708
Stykket mellom Donjonen og Nordre kurtine ble ført opp dette året. Nordre del av dette stykket utgjør 3. redangs venstre fase. (Widerberg 1963: 104)
1709
Arbeidet med Enveloppen sluttført, idet 3. redangs høyre fase og en del av den venstre ble noe forhøyet. På murene ble det lagt bjerkenever og et 1 fot tykt lag leire for å beskytte dem mot regn og snø og for å tjene som underlag for brystvernet. (Widerberg 1963: 103)
1776 - 1777
I Enveloppen III ble de to hvelvingene og kruttmagasinet bygget. I forslaget er anført: «På hele den 600 skritt lange strekning av indre Enveloppe fins ingen våpenplass og ingen annen corps de garde enn vakthuset ved Ravelinporten. Det er derfor nødvendig at det i den utspringende vinkel mot Donjon, som ligger omtrent på midten av strekningen, blir bygd to krenellerte hvelvinger og et kruttmagasin. Ovenpå disse hvelvede kasemattene kan det bli innrettet et batteri for 3 à 4 kanoner.» (Widerberg 1963: 196) Dette skulle bli kjent som Huths batteri, men fortifikasjonen er altså eldre.
1783
Det ble oppført et skur – et kornloft – til beskyttelse av hvelvingene. (Widerberg 1963: 196)
1813
I begynnelsen av 1813 ble den store skurbygningen ødelagt av storm. Festningsingeniøren, Schnitler, fremhevet nå sterkt at en slik skurbygning er meget farlig for en festning, spesielt en som ligger så nær grensen – den kunne bli utsatt for et plutselig overfall, en surprise, og batteriene ville da ikke kunne tas i bruk umiddelbart pga. skurbygningene. Heller enn å bygge skurbygningen opp igjen foreslo Schnitler å dekke hvelvingene med bjerkenever. Schnitlers forslag ble approbert og arbeidet utført sommeren 1813. (Widerberg 1963: 192)
1828
0022 Laboratoribygningen oppført i tilknytning til hvelvingene. (Widerberg 1963: 237)
1842
Hvelvingene var innredet til bruk for artilleriet og som kruttkjeller. I den ene hvelvingen var det en innmurt kobberkjele. Over hvelvingene var det igjen bygget et skurtak. (Statens eiendommer)
1862
Det nevnes nå en knallsatsbygning (†) på Huths batteri; en liten stenderverksbygning oppført i nærheten av Laboratoriet. (Statens eiendommer)
1897
Knallsatsbygningen fjernet. (Statens eiendommer)
1902
Ved Fredrikstens reetablering som festning ble Enveloppen oppsatt med fire haubitsere, men disse ble montert i 1. og 2. redang. (Huths batteri er 3. redang.) For å skaffe dekket forbindelse mellom 2. redang og Huth-batteriets hvelvinger ble det sprengt ut en vei med en ca. 2 m høy dekningsvoll på vestsiden. Skurtaket over hvelvingene fjernet. Muroverflaten ble avjevnet med betong og dekket med et 2 cm tykt asfaltlag. Ovenpå dette ble det anordnet infanteribrystvern av torv og jord og lagt en travers ved vestre ende. To av hvelvingene ble innredet til mannskapsrom med sengeplass for hhv 34 og 24 mann. Den tredje hvelvingen ble avsatt til ammunisjonsrom. (Widerberg 1963: 264)
1992
Kalking av hvelvingene. Elektrisk opplegg. (HER)
1998
Utbedring/oppbygging av kanonstilling.
