1703
Kommisjonen av 1703 foreslo, foruten endringer ved selve Gyldenløves tårn, å erstatte de løse murer og palisader som omgav tårnet med en massiv mur med et godt terrassert brystvern. Det ble også foreslått en slags kontreskarpe, vist på et kart som Widerberg gjengir s 91. Kommisjonen ville at arbeidet med Gyldenløve og de andre detasjerte verkene skulle igangsettes første arbeidsår. (Widerberg 1963: 94)
1718
Under beleiringen i 1718 ble fortet nedskutt og ruinert. (Widerberg 1963: 160; Munthe 1906: 727f)
1720 - 1723
Gyldenløve gjenreist. For tårnets vedkommende synes kommisjonen av 1703s forslag å være fulgt, men ved utformingen av det omgivende verk (herunder 1108) har M. Sundt gått sine egne veier. I 1723 ble arbeidet med murene fullført, samt det nødvendige jordarbeide. Videre ble det kjørt på store mengder torv til terrassering av de omgivende murene. (Widerberg 1963: 160f)
1752
Omfattende og sterkt polarisert diskusjon om nytten av de detasjerte fortene (jfr. 1061 Gyldenløves tårn). I den danske oberst Hauchs rapport fra 1753 heter det at Gyldenløves tårn er i god stand, mens de omgivende verker er nesten aldeles forfalt. (Widerberg 1963: 171)
1772
I uroåret 1772 inntraff et vendepunkt i vurderingen av de detasjerte fortenes betydning. Større utbedringer av selve tårnet ble antagelig utført sommeren 1773. (Widerberg 1963: 199) Året etter ble alle ødelagte murer i fortet reparert. (Widerberg 1963: 200)
1789 - 1805
Fortets palisadering fornyet. (Widerberg 1963: 200)
1801
Den mansbachske kommisjon uttalte om fortet: «Fortet Gyldenløve er visstnok lite, men er likevel et meget godt utenverk. Blant dets mange fordeler kan det kommandere styrtningen bak Overberget, som derfra ikke en gang kan sees. Om en fiende skulle innta fortet, kan han ikke stille en eneste kanon der mot festningen, uten at den straks vil bli ødelagt sammen med de svake murene som vender mot festningen. Fortet er også i full stand på noen brystvern nær.» (Widerberg 1963: 201)
1813
Bankettene igjen fjernet og vollgangen senket. Batterier igjen innrettet og montert med svært skyts. (Widerberg 1963: 201)
1815
Etter etableringen av unionen med Sverige frakjente ingeniørbrigadens sjef Fredriksten enhver betydning som landfestning og tilla den meget liten betydning som sjøfestning. Hvis man «av aktelse for dens gamle heder» allikevel skulle vedlikeholde den, burde i hvert fall de detasjerte fortene (herunder Gyldenløve) sløyfes. Dette ble imidlertid aldri realisert. (Widerberg 1963: 225)
1902 - 1903
Gyldenløve omdannet til operativt stridsanlegg, med plassering av en 12 cm tårnkanon i det gamle tårnet. Tårnets indre vegger ble fjernet og jorden gravet ut til fjell. Vestre del av rommet ble delt i et ammunisjonsrom og en forgang. Ved gangens vestre ende ble tårnets gamle vestvegg gjennombrutt, og det ble anordnet en nedgang til et nytt dekningsrom, som det ble gravet og sprengt plass til i Vestre tenalje. Rommet var delt i to små rom, hvert med fire senger, et større rom med senger for 64 mann, og en gang. Til gangen ble det brutt ut en portåpning gjennom yttermuren på verkets nordre side, mens tenaljens gamle portåpning mot vest ble gjenmurt. (Widerberg 1963: 267f)
1940 - 1945
Mitraljøsestillingen gjenåpnet av tyskerne og brukt som maskingeværstilling. Den ble fylt igjen etter krigen.
