1077 Øvre batteri

1703

Kommisjonen av 1703 foreslo bl.a. at fronten mellom Dragen og Kongen måtte ivaretas bedre, «da disse ligger mot de største og farligste høyder, Bråteland og Roland». Man fant at situasjonen her innbød til anlegg av et forsenket batteri med utsikt til området mellom Bråteland og Gyldenløve. For ytterligere å sikre seg sambandet med en kontreskarpe som kommisjonen også foreslår, og for å beherske bedre den dalen som kommer opp ved Gammelporten, er det videre nødvendig å mure opp en eperong, som dog ikke behøver noen stor murhøyde. (Widerberg 1963: 93)

1704

Store mineringsarbeider foran bl.a. Dragen. Klippen ble sprengt bort i 4-5 alens høyde, og fere tusen lass med stein brutt ut. Det ble meldt at steinen her var av en karakter som gjorde at den så ut til å være hugget ut. Medlem av 1703-kommisjonen, generalmajor Tritzschler, hevder at mineringen viser hva som burde vært gjort da festningen ble anlagt. Hadde man minert her dengang [ved Prins Christian og ved Dragen], ville man her fått en post hvor 300 mann kunne gjort større nytte enn 2000 mann i festningens nåværende stand. (Widerberg 1963: 102)

1707

Øvre og Nedre batteri (dengang kalt hhv Øvre og Nedre tenalje) bygget. Egentlig var steinmaterialet her tiltenkt Enveloppen, som hadde større prioritet i 1703-kommisjonens forslag, men det var blitt losset så nær Dragen at dette fremstod som en dårlig prioritering. (Widerberg 1963: 104) I Munthes overlevering heter det (modernisert): Anlegget av Øvre tenalje påbegynt mellom Dragen [1071] og Underkongen [del av 1054]. Grunnen ble først utminert og planert, så ble verkets yttermur oppført med 7 alens tykkelse i anlegget. Ved bortsprengning av fjellskråningen foran murfoten (ved planeringsarbeidet for Nedre tenalje samme år) fkk man her en 14-16' høy ubestigelig bergvegg. En hvelvet sortieport av «Graasten» ble satt i muren nær Underkongen, som adkomst til Nedre batteri (1078) som også ble oppført samme år. Like under Overdragen og Øvre batteris østre flanke begynte man samme år å rydde grunnen for en kaponnier, som man tenkte å anlegge til sideforsvar av verkene og fjellsiden under Kongen til den ene siden og av Overdragen og Materialgården til den andre siden. Kaponnieren ble imidlertid aldri utført. (Munthe 1906: 487)

1906

D.å. kom «levninger av en plate i den av Fredrikshalds borgere i 1723 oppførte bauta» (den såkalte Pyramiden, det første minnesmerke over Carl XII) inn som gave til Haldens Minders museum (idag Halden historiske Samlinger) fra Fredriksten Ingeniørdetasjement. I katalogen over museets gjenstander fra 1909 heter det «Brudstykke av et monument over Carl XII, opført av Fredrikshalds borgere; senere indfældt over fæstningens søndre sortieport [vår uth.] hvor nu en kopi, utført paa foranstaltning av general Ræder og gave av grosserer Chr. Anker, staar indfældt.» (Meddelelse fra James Ronald Archer, Halden historiske Samlinger) Dersom det er korrekt at tavlen har vært montert over søndre sortieport, er det naturlig å anta at dette sikter til porten mellom 1077 og 1078, som er den eneste av sortieportene på festningen som vender mot syd. Det synes kanskje mindre sannsynlig at tavlen har vært plassert over en port som ikke har monumentalpreg, men det kan kanskje forklares ut fra batteriets antatte funksjon som kirkegård. Hvilken av de to billedplatene ¹ det kan ha vært tale om er ukjent, men i analogi med at monumentet over de falne som siden 1904 har stått oppsatt i 1078 prydes av en riksløve, kan man gjette på at platen med løvemotivet har vært benyttet.