1070–1 er idag garasje for saluttkanoner. Foto: PJN
Inngangspartiet til kasematten. Foto: Jiri Havran
Inventaropplysninger
Inventarnavn
-1 Kanongarasjen, kasematt 1
Inventarnummer
1070
Byggeår
1732
Opprinnelig bruk
Mannskapsrom, oppbevaring m.m.
Nåværende bruk
«Garasje» for saluttkanoner, lager
Vernestatus
Fredet
Verneomfang
Hele hvelvingen
Vernebegrunnelse
Del av 1070 Dronningens bastion
Eksteriør
Bygningsdel
Beskrivelse
Bæresystem
Murstenshvelvet forrom til flankeringskasematten (1070-2).
Annet
RAk/94-1906, Foliobind II; RAk/94-1718
Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: fredag 24. juni 2022
1730
I bygningsforslaget for d.å. er anført: Dronningens batteri er ganske forråtnet, så det kan ikke bli satt kanoner på det. Under batteriet er en stor dybde på 12 til 14 alen, som tidligere har vært fylt med bolverk [tømmerstillinger for kanoner]. En har her høve til å skaffe et solid bombefritt losjement, som i en bergfestning som denne er høyst påkrevet. (Widerberg 1963: 143)
1731 - 1732
Til arbeidet med hvelvingen ble det i 1731 bevilget ca. 300 riksdaler og i 1732 ca. 480 riksdaler. Murmester Dühring fikk oppdraget med å bygge en hvelving 27 alen lang og 12 alen bred utvendig og 8 alen bred innvendig. Det skulle bli gjort et luftehull øverst i hvelvingen, en dør og et vindu på hver side av døren, innrammet med huggen stein. Muren skulle være av gråstein og buen av murstein med fullkommen fyll av gråstein ovenpå. Det skulle være sørget for vannavtrekk både oppe på hvelvingen og innvendig ved gulvet. Den nødvendige gråstein ble skaffet ved minering inne i festningen. Ovenpå hvelvet ble det anlagt et batteri. En tømmermann innredet hvelvingen til losjement for garnisonen i krigstid. (Widerberg 1963: 130, 146) Det er ikke kjent om skilleveggen mellom 1070-1 og 1070-2 ble oppført samtidig.
1752
Det ble nå bygget et skurtak over hvelvingen. Skuret, som var 38 alen langt, 14½ alen bredt og 4½ alen høyt under bjelkene ble ført opp av kongens tømmermann Jacob Olsen Smidt. (Widerberg 1963: 146) Skurtakene – som det var flere steder i indre festning – ble ansett som uunnværlige for å holde de underliggende hvelvinger tørre. Når man først måtte ha dem, var det fristende å bruke dem som magasiner. I krigstilfeller måtte de raskt kunne tømmes og rives, men det var ikke gitt at denne tiden stod til rådighet. Derfor hadde 1703-kommisjonen (jfr. 1054 Kongens bastion) tilrådet å gjøre hvelvene vanntette med andre midler. (Widerberg 1963: 91, 192) Dette var tydeligvis en forlatt strategi i 1731.
1826
Under brannen 26. juni brant skurbygningen over Dronningens kruttårn, men selve tårnet stod ubeskadiget. Det omtales også et luntehus på Dronningens batteri, som også var ubeskadiget etter brannen. Muligens kan dette være skurtaket over hvelvingen fra 1732 som på denne tiden har hatt funksjon som luntehus. (Statens eiendommer)
1842
Vi finner nå kasematten omtalt som hvelving nr. 3 under Vestre kurtine (0008), i bruk som kalkhus. (Statens eiendommer)
1971
Fire saluttkanoner fra 1905 fikk nå sin faste plass i kasematten. (Halden Arbeiderblad 26.10.1971)