Stortingsproposisjon nr. 1 (1993–94) fra Forsvarsdepartementet var blant annet utarbeidet med tanke på den pågående omorganiseringen av Forsvaret. I 1995 var målet en reduksjon med 25 % over en tiårsperiode når det gjaldt Forsvarets forvaltnings-, drifts-og vedlikeholdsutgifter (FDV-utgiftene). Følgelig forventet man også en vesentlig reduksjon av bygningsmassen.
Erfaringene var ikke gode når det gjaldt kassasjonssaksbehandlingen, og de antikvariske myndigheter hadde knappe ressurser når det gjaldt ivaretakelsen av Forsvarets kulturminnesaker. Forsvaret hadde altså grunn til bekymring når det gjaldt de antikvariske myndigheters muligheter til å bistå med saksbehandlingen i et tempo og omfang som ville bli nødvendig. Det handlet nemlig også om et innsparingspotensiale på FDV-siden dersom kassasjonssaker kunne behandles hurtig, for dermed kunne bygninger og anlegg avhendes i raskt tempo. Også dette var et hovedinsitament fra FBTs side da man tok initiativet til et prosjektsamarbeid med RA.