Det militærhistoriske landskap er et kulturlandskap med militærhistorisk betydning. Det omfatter alle spor etter militær virksomhet i terrenget, så som kanon-og mitraljøsestillinger, løpegraver og andre nærforsvarsstillinger, bunkere, veinett og tufter. Begrepet ivaretar også forholdet til det sivile samfunn ved å inkludere spor etter sivil virksomhet som ofte dannet grunnlaget for Forsvarets etablering på stedet, eksempelvis spor etter gårdsbebyggelse. Begrepet militærhistorisk omfatter også ekstyske anlegg som ikke er knyttet til Forsvaret, men som har hatt stor historisk og anleggsmessig betydning.
Der Landsverneplanen forutsetter at noe skal vernes som militærhistorisk landskap er begrepet gitt en spesiell betydning – det er et militærhistorisk ruinlandskap. Når det gjelder den videre forvaltningen av disse anleggene vises det til Lisen Rolls artikkel: Militærhistoriske landskap og andre verneområder.