| Inventaropplysninger | |||
|---|---|---|---|
| Inventarnavn | Minemagasin I | ||
| Inventarnummer | 0318 | ||
| Byggeår | 1920 | ||
| Opprinnelig bruk | Minemagasin | ||
| Nåværende bruk | Lager | ||
| Ant. etg. | To etasjer med loft | ||
| Eksteriør | ||
|---|---|---|
| Bygningsdel | Beskrivelse | |
| Bæresystem | Bindingsverkskonstruksjon. Trebjelkelag mot loft | |
| Vegger | Bindingsverk ut- og innvendig panelt. Utvendig kledt med bølgeblikk | |
| Vinduer | Etrams og torams vinduer med ni og tolv glass i rammen | |
| Dører | Doble porter mot øst | |
| Tak | Saltak tekket med bølgeblikk | |
| Annet | Ifølge inventarbeskrivelse støpt grunnmur (mulig forblending) |
Vern
Verneklasse | 1 |
Vernet omfatter | Eksteriør og interiør |
Kommentar | Minemagasin I og II på Østøya er både bygningsteknisk og militærhistorisk interessante. De er oppført i bindingsverk av kraftige dimensjoner og med innvendige stolperekker med skråstivere, en byggemåte med forbilder bl.a. i eldre norske sjøhus. Begge bygningene er svært autentisk bevart med opprinnelig ut- og innvendig panelt bindingsverk som ble kledt utvendig med bølgeblikk for at de skulle være mest mulig tette, vinduer med jernsprosser, beslag m.v. Minemagasinene på hver side av Mastedammen er knyttet til den omfattende sjømilitære oppbyggingen rundt 1. verdenskrig. Mine- og torpedovirksomheten på Østøya som ble innledet i 1877 med oppføring av Magasin for Torpedovesenet på Østøya (inv. 0299), har vært av nasjonal betyding. Sist i 1930-årene ble den igjen utvidet med oppføring av (0313) minemagasin III, videre under 2. verdenskrig. Østøya utgjorde en separat enhet i forhold til ammunisjonsvirksomheten på Mellomøya og aktiviteten på de to øyene var stor inntil tyngdepunktet i Marinen ble overflyttet til Vestlandet midt på 1950-tallet. Vernet gjelder eksteriøret som helhet, indre hovedstruktur og eldre arkitektoniske detaljer |