0133 Verksted

Tradisjonelt navn

Maleværksted og Patrontaskeværksted

Oppført / arkitekt

1861

Nåværende funksjon

Verksted / lager for maler og rørlegger, tidl. Kjøretøyverksted

Opprinnelig funksjon

Maleverksted og Patrontaskeverksted

1861

Oppført som en-etasjers murt bygning, 26,6 m lang, inntil verftsmuren som danner bakvegg. Maleverkstedet var utvendig fuget, innvendig afpusset. Verkstedet hadde åpen takstol med panelte takflater og 10 jernvinduer i skråtaket mot verftsmuren for innbringelse av lys. Bygningen var delt i to av en brannvegg og oppgis i 1882 å ha gulv av asfalt på jorden. I søndre rom var det ved en panelvegg avdelt et kontor for malermesteren, likeledes i nordre rom der det var patrontaskeverksted. Bygningen var tekket med tegltak og hadde åtte vinduer, fire gavlglugger samt fire enkle og to doble dører. Utvendige stentrapper

1895–1897

Et oljekokeri, 5×4 m oppført mellom 0132 sprøytehuset og maleverkstedet. Tregulv lag over stengulvet i verkstedene

1986

Utskiftning av ytterdør

Hovedkonstruksjon

Bærende teglsteinskonstruksjon.

Antall etasjer

1

Fundament / kjeller

Bruddsteinsgrunnmur, senere påstøpt. Ingen kjeller

Vegger

Mursteinsvegger utvendig fuget, innvendig opprinnelig pusset

Etasjeskiller

Bygningen har nå innvendig himling av tre

Ytterdører

To tofløyete panelte dører med vindusfelt i nordgavl og mot vest. I tillegg to enkle panelte dører mot vest, alle av nyere dato

Vinduer

I gavlene åttekantede ettramsvinduer med diagonalsprosser, antagelig opprinnelige. For øvrig toramsvinduer avsluttet med en flat bue i murverket. Et større ettramsvindu med 12 glass i rammen. Liggende ettrams vinduer med ti glass i rammen på utsiden av muren mot øst

Tak

Saltak tekket med plater, inntil nylig sementtakstein

Pipe

En teglsteinspipe

Verneklasse

Fredet bygning (fredet ved forskrift 18.10.2000)

Vernet omfatter

Fredet eksteriør

Kommentar

Malerverkstedet og patrontaskeverkstedet fra 1861 er en del av den sammenhengende rekken med verksteder og halvtaksskur langs Verftsmuren. De mange bruksbygningene ble oppført etter at muren sto ferdig i 1850-årene. Idag er bare deler av bebyggelsen bevart og de som ennå gjenstår har stor fortellerverdi. Innvendig er bygningen preget av endrede funksjoner. Opprinnelig innredning og utstyr er ikke bevart. Fredningen gjelder eksteriøret