Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0281 Oppsynsmannsbolig

Inventaropplysninger
Inventarnavn Oppsynsmannsbolig
Inventarnummer 0281
Byggeår 1840
Opprinnelig bruk Oppsynsmannsbolig
Nåværende bruk Uten funksjon / øvingshus
Ant. etg. 1½ etasje
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Eldste del av huset oppgis oppført i utmurt bindingsverk. Øst-vest gående fløy mot nord er yngre, antagelig oppført rundt 1. verdenskrig (eldre tegninger mangler; slutning ut fra byggemåte / omriss på eldre kart). Denne har yttervegger av bærende teglkonstruksjon. Mindre tilbygg i bindingsverk mot øst. Trebjelkelag
Vegger Utvendige vegger pusset. På østvestgående fløy er store deler av pussen skadet og falt ned. Innvendige vegger dels kledt med plater, panelt eller trukket. Mindre tilbygg mot øst kledt med eternittplater
Vinduer Hovedsakelig krysspostvinduer samt enkelte mindre en- og torams vinduer. Flere av vinduene mangler eller er knust
Dører Inngangsdør i tre (p.t. ødelagt )
Tak Halvvalmet tak tekket med teglpanner. Pulttak på tilbygg mot øst
Piper To teglsteinspiper
Annet Bruddsteinsmur fundamentert på fjell. Betongmur i tilbygg

Vern

Verneklasse

1

Vernet omfatter

Eksteriør

Kommentar

Oppsynsmannsboligen er sjelden og har høy alder i tillegg til at den er svært interessant i en militærhistorisk sammenheng. Oppsynsmannen hadde ansvaret for krutthusene på Mellomøya og på Østøya (oppført senere i 1870-årene) bl.a. med åpning av luker i ytterveggene i tørt vær slik at bygningene ble luftet og kruttet kunne holdes tørt. Begge bygningene ble oppført i god avstand fra boligen på grunn av eksplosjonsfaren. Oppsynsmannen drev eget gårdsbruk og var antagelig også involvert i den øvrige, eldre virksomheten i sundet med kjølhaling og vaskeridrift (bryggerhus). Etter 2. verdenskrig var oppsynsmannen sivilt tilsatt med militær politimyndighet (opplysninger før 1940 mangler). Til tross for at bygningen er tidligere administrativt fredet er den sterkt preget av ødeleggende bruk og forfall. Innvendig er bygningen sterkt ramponert. Vernet omfatter eksteriøret som helhet

Hist. ill.: FMU-arkiv: Kart 9: (utsnitt)

ØSD-arkiv: Havna 1910. Kartet viser at anlegget rundt oppsynsmannsboligen besto av flere bygninger. Historiske byggetegninger ikke funnet

Andre referanser: Militær inventarbeskrivelse 1882 med senere endringer (kopi FB)

Den norske etnologen Brit Berggren vokste opp i huset der hennes far var oppsynsmann. Hennes far var oppsynsmann. Han hadde vært militært tilsatt i Forsvaret før 2. verdenskrig, men søkte etter krigen om jobben som oppsynsmann. Dette var en sivil jobb, men oppsynsmannen hadde militær politimyndighet. Etter at faren døde i 1974 ble huset fraflyttet. Det ble den gang sagt at området kunne være lite egnet for beboelse pga. miljøgifter i området. Så vidt BB visste var dette først og fremst knyttet til området rundt det eks-tyske båthuset litt lenger øst på Østøya. BB sitter på materiale om bygningen og virksomheten i området.

1819
Østøya og Mellomøya ervervet av Forsvaret sammen med gården Horten, Brom og Apenes
1840
Oppsynsmannsboligen på Østøya oppført samtidig med (0423) Fredskrutthus på Mellomøya som oppsynsmannen skulle overvåke. Boligen besto av en en-etasjes bygning av stenderverk, utmurt og avrappet, kledt på østre side med høvlede bord, på de tre øvrige sidene med utfuget mursteinsmur. Huset målte ca. 10×6 m og inneholdt gang, kjøkken med bakerovn samt stue og kammers. Over bakerovnen var det stige til loftet. Veggene i Værelsene var panelt med høvlede oljemalte bord. Takhimlingene var kalkpusset og gulvene oljemalte. Kjøkkenet hadde benk med skap. Det var seks fag vinduer, to gavlvinduer og fem dører i huset som hadde rommelig kjeller med nedgang via en lem i stuen. Til oppsynsmannsboligen hørte også en lade (låve) oppført i stenderverk (bindingsverk). Dette uthuset som lå nær sjøen nord for boligen, inneholdt også privet samt fjøs med vegger av utmurt bindingsverk som var innvendig rappet.
1841
Kjølhalingskai oppført i sundet nedenfor oppsynsmannsboligen. Anlegget hadde forbindelse med skipsbyggingsvirksomheten på Verftet Et høyt berg på motsatt side av sundet (Mellomøya) ble tatt i bruk som masteberg. I tillegg ble det anlagt en mastedam ved oppdemming av et vann på østsiden på Østøya
1870 - 1880
Marinens Torpedovesen etablert med hovedbase på Bromsjordet, Karljohansvern. Lagere og hus for behandling av diverse ammunisjon og sprengstoff oppført på Østøya. I 1878 ble det i tillegg oppført et nytt krutthus på Østøya, beliggende øst for oppsynsmannsboligen (revet)
1887 - 1892
Bryggerhus i utmurt bindingsverk oppført ved oppsynsmanns-boligen. Bryggerhuset som hadde skorsten og bryggerpanne og var bordkledt utvendig ble brukt til vasking av verftets køyer og tepper m.v. I 1888/89 ble det innredet et mindre, oppvarmet kammers på loftet i hovedbygningens søndre gavl. I 1892 ble låven forlenget mot nord med et tilbygg
1895 - 1905
Smalsporet jernbane, ytterligere bygninger samt broer og kraner for behandling av ammunisjon, torpedoer og miner oppført på Mellomøya
1905 - 1918
Marinen og kystartilleriet forsterket. En rekke nye bygninger for produksjon av miner og torpedoer oppført på Østøya og Mellomøya. I denne perioden ble oppsynsmannsboligen antagelig påbygd med en øst-vestgående fløy i 1½ etasje
1940 - 1945
Den tyske okkupasjonsmakten besatte øyene og økte aktiviteten med bygging av flere hus. Østøya ble hovedlager for tyske torpedoer på Østøya
1970
Boligen fraflyttet etter 1974
Oppsynsmannsboligen i sterkt forfall. Tatt i bruk som treningskulisse for BSMA og påført skader

Ingen treff