0111 Verftsporten

Tradisjonelt navn

Vagt og Skolebygning, Verftsporten

Oppført / arkitekt

1859 under P.L. Thrane

Nåværende funksjon

Under omgjøring til sivile kontorformål (utleie)

Opprinnelig funksjon

Oppført som vakt- og skolebygning. Har også huset fengsel, lege og sanitetsværelser

1859–1860

Oppført som to etasjers vaktbygning, utvendig fuget, bordtak tekket med tegl. Alle rommene i bygningen hadde pløyde plankegulv, rappede himlinger og pussede vegger. Alle arrester og værelser hadde kakkelovner (jernovner). Den Tekniske Skole som var etablert i 1855 i verftets kontorbygning, ble flyttet til Verftsportens 2. etasje i 1860

1877

To av rommene i 2. etasje slått sammen til ett værelse, i tillegg ble et loftsværelse innredet til laboratorium for Den Tekniske Skole

1882

Bygningen rommet da vaktstuer for menige og offiserer, sistnevnte med egen arrest, legerom og forbindingsrom for verftsarbeidere. På baksiden mot verftet var der åtte arrester, fire på hver side av portrommet. Buegangene mot gaten hadde tre dører til inspeksjonsværelse, menig vaktstue og fangegården på sørsiden av porten mens der mot nord var dør til oppgangstrapp og vedskur. 2. etasje rommet den Tekniske skole lesesaler og tegneværelser samt rom for Auditøren (krigsadvokat). Utenfor søndre gavl oppgir man å ha en fangegård med et høyt plankgjerde rundt. På nordenden av bygget, inn mot verftsmuren var der et tilbygg på en etasje i mur med priveter og vedskjul

1898

De fire søndre arrestene i 1. etasje innredet til bibliotek med inngang mot syd med bislag

Ca. 1905

De meniges vaktstue avdelt med en panelvegg til rom til overpolitibetjenten. På nordsiden av gangen innredet et klasseværelse for den tekniske skolen. Hele 2. etasje og loftsetasjen i gavlrommet innredet til Den Tekniske skole. Vedskur på nordsiden av skolen innredet til privet for elever.

1940–1945

Horten Teknisk skole holdt til i bygningen helt frem til 2. verdenskrig da den tyske okkupasjonsmakten overtok

1945-

Karljohansvern Politi- og Brannkorps overtok bygningen etter tyske vaktstyrker 15.5. 1945. Bygningen fungerte i en periode også som Hovedverftets kontorbygning etter at denne var blitt ødelagt av bomber i 1945.

1950–1958

Div. ombygningsarbeider for å tilpasse til nye funksjoner. Nytt slangetårn oppført i denne perioden

1960–1969

Oppussing. Reparasjon og omlegging av tak. Kontorer for nestkommanderende ved SKØ og Personell og stasjonsadministrasjon

1980–1989

Innvendige oppussinger. Utskifting av vinduer. Takarbeider

1998

Hovedvakten for ØSD blir sammen med transportdelen overflyttet til Møringa

2002

Oktober 2002: Bygningen står ledig i påvente av nye leietagere

Hovedkonstruksjon

Bærende teglsteinskonstruksjon på granittsokkel

Antall etasjer

To etasjer med innredet loft

Fundament / kjeller

Bruddsteinsgrunnmur

Vegger

Teglsteinsmur utvendig fuget,

Etasjeskiller

Trebjelkelag

Ytterdører

Fyllingsdør med liggende speil og overlysvindu med buet avslutning i buegang mot sørøst. Diverse enfløyede fyllingsdører

Vinduer

Toramsvinduer med tre glass i rammen og buet avslutning med diagonalsprosser i første etasje mot gaten (øst), i 2. etg. Krysspostvinduer med to glass i rammen og med buet avslutning i fremtrukket midtparti. Tilsvarende på kortside mot sør og på baksiden mot verftet, men her er det krysspostvinduer uten sprosser i første etasje og liggende ettrams vinduer med seks glass i rammen nord for portåpning. Rundt vindu med diagonalsprosser øverst i fremtrukket midtparti og høye toramsvinduer med buet avslutning øverst i sydgavl

Tak

Saltak tekket med enkeltkrum sort takstein med opphøyde trappgavler. Delvis taksteinsplater av metall

Pipe

To teglsteinspiper

Verneklasse

Fredet bygning (fredet ved forskrift 18.10.2000)

Vernet omfatter

Fredet eksteriør og interiør

Kommentar

Vaktbygning i upusset rød tegl med tidstypisk historistisk utforming. Dette innbefatter oppbygde trappegavler, kreneleringer og rik artikulering av veggflaten bl.a. med bueganger, nisjer og bånd. Det opprinnelige preget er i hovedsak i behold i eksteriøret. Innvendig bærer Verftsporten preg av intensiv bruk og flere endringer. Som vakt og inngangsport til verftsområdet har bygningen hatt en sentral betydning både arkitektonisk og funksjonelt. Fredningen gjelder eksteriøret som helhet samt indre hovedstruktur (eldre), trapperom, loftsrom, vaktrom, rester av eldre innredning i tidligere fengselsceller samt øvrige eldre arkitektoniske detaljer