0078 Brakke D

Tradisjonelt navn

Barakke D

Oppført / arkitekt

1843 Kapt. F.H. Aubert

Nåværende funksjon

Kontor og forlegning for MP-er i offiserspaviljong mot nord

Opprinnelig funksjon

Bolig for offiserer, underoffiserer og arbeidere ved verftet

1841 og -43

Oppført som bolig for mannskaper med ca. 20 leiligheter på midten og to-etasjers offisersboli-ger mot syd og nord. Disse hadde hhv. syv og seks værelser med kjøkken. I midtbygningen tre gjennomgående ganger med 22 leiligheter for underoffiserer, verftsfunksjonærer og håndver-kere oppdelt i 1 Bolig af 7de Klasse (kjøkken, stue, to kammers), 3 Boliger af 8de Klasse, 8 Boliger af 9de Klasse og 5 Boliger af 10de Klasse. Langs ytterveggene anlagt lukkede 1,5 m dype renner.. Ytterveggene var afpudsede med kalk (i motsetning til bryggerhusene som var afskurede med kalk). Offiserspaviljongene i hver ende hadde pussede Chambranler rundt vinduer og utgangsdører og var pusset med langkvadere. Disse var videre malt utvendig med oljemaling mens innvendige vegger var trukket med papir på puss og oljemalt eller tapetsert. Speilfyllinger under vinduene i enkelte rom. Nedgang til kjeller fra kjøkken eller gårdsrom. Bislag (beskrivelse av gårdsrom og øvrige uthus: se 0075, 0079 og 0082 bryggerhus). De mindre leilighetene i midten hadde stort sett oljemalte vegger, antagelig på et rappet underlag trukket med papir

Ca. 1870–1880

Bygningens to branngavlvegger forhøyet med 0,3 m. Hjørneværelsene i første og andre etasje i offisersboligene rupanelt på yttervegg og trukket med papp / maskinpapir og malt. Åtte opprinnelig 9.klasse boliger i midterste gang slått sammen to og to og omgjort til fire offisersleiligheter; to til ekvipasiemestere, en til sjøkrigsskolen og en til sjømilitære korps. Komplekset av 9 piper til de tidligere leilighetene tatt ned og erstattet med fire nye piper. I 1876 ble også tre 8.klasses boliger slått sammen til en offisersleilighet for premierløytnant ved sjømilitære korps. Innredning av offisersleiligheter i den «menige» delen førte til at det ble satt opp to nye priveter og innredet et eget gårdsrom av plankegjerder

Ca. 1897–1905

Vann og vask innlagt i alle boligene. Flere av de mindre boligene slått sammen til større. Kjøkkengruene ble nå igjenmurt og i stedet ble det innsatt kakelovn (her ant. jernovn) Etter århundreskiftet ble en rekke gulv belagt med linoleum, spesielt ganger, trapper og kjøkkengulv. Kjøkken og forgang i en av offisersboligene også belagt med cementfliser. Pikeværelse innredet på loftet i nordre offisersbolig. Bislag bygget på her i tillegg til at denne boligen ble slått sammen med en av leilighetene i midtseksjonen, kjøkkenet innredet til bad, privet i bislag. Matheis fra kjøkken til spisestue i 2. etasje og brystpanel og vaskeservant ble innredet i spisestuen. I midtpartiet ble en stor del av leilighetene innredet til kontor for intendanturen i 1901 da en rekke dører og mellomvegger ble fjernet. I den forbindelse ble det også oppført tre ildfaste hvelv i bygningen. I 1905 ble trappen i nordre gang omlagt. I den resterende boligdelen ble flere leiligheter slått sammen til større enheter

1948

Ombygningsarbeider i nordre og søndre paviljong

1967

Ominnredningsarbeider

1976–1980

Treskur og uthus i bakgård tillatt revet av Riksantikvaren. Ominnredning av leilighet i nordre fløy til forlegning. En leilighet var nå etablert et postkontor som ble rehabilitert. Utskifting av takrenner

1984–1985

Ommuring av pipe. Deler av bygget nå omgjort til kontorer oppussing. Utskifting av vinduer. Omtekking av tak Nedsenking av div. innertak

1989–1992

Reparasjon av trapper og rekkverk, div. VVS. Utskifting av stakittgjerder, 31 vinduer. Oppussing av kontorer

Hovedkonstruksjon

Bærende teglsteinskonstruksjon. Søndre offisersbolig har hatt bislag av utmurt bindingsverk

Antall etasjer

2

Fundament / kjeller

Kjeller under hele bygningen. Opprinnelig 0,9 m. høy sokkel pusset med kalkpuss. Offiserspaviljongene hadde nedgang til kjeller både fra gården og fra kjøkkenet. Langs brakken har vært anlagt en 1,5 m dyp renne overdekket med sten og med svak helning mot nord for avrenning og videre opptak av en felles kloakkrenne

Vegger

Teglsteinsmur opprinnelig pusset med kalk mens offiserpaviljongene i hver ende var malt med oljemaling utenpå pussen. Her er det som før kvaderpuss i første etasje, trukket bånd mellom første og andre etasje og pussede listverk rundt vinduer og utgangsdører. På innsiden var ytterveggene her trukket med papir på pussen og oljemalt eller tapetsert. I den midterste delen der de meniges boliger var, var veggene oljemalte.

Etasjeskiller

Trebjelkelag

Ytterdører

En- og tofløyede fyllingsdører, de fleste med flere liggende rektangulære speil (empiredører). Opprinnelig har det vært ti utvendige trapper til hver brakke, satt opp av huggen sten. Inngangen til offisersboligene hadde jernrekkverk på to sider, mens det var rekkverk bare på en side til kjøkkeninngangen. Trappene til de meniges innganger var uten rekkverk

Vinduer

Torams vinduer med ti glass i rammen, de fleste skiftet ut (Brakke D hadde i en periode krysspostvinduer. To avblendete, malte vinduer har fortsatt denne inndelingen). Minst et opprinnelig vindu i 2. etg. offiserspaviljong mot nord

Tak

Valmet tak tekket med takstein av tegl.

Pipe

4 teglsteinspiper (opprinnelig 9)

Verneklasse

1

Vernet omfatter

Eksteriør og interiør

Kommentar

De to brakkestokk-kvartalene var første byggetrinn i en opprinnelig planlagt garnisonsby som aldri ble fullført. Boligbrakkene med uthus i empirestil er helt unike i nasjonal målestokk og miljøet har høy antikvarisk verdi selv om muren som skilte de to indre gårdsrommene mellom Brakke C og D samt noen av de mindre uthusene i tre er revet. Anlegget som helhet har høy fortellerverdi i tillegg til arkitektoniske kvaliteter. Brakke D har i større grad enn de andre boligbrakkene vært gjennom ulike typer bruk slik som under okkupasjonstiden og senere ved ombygging til kontorer. Noen av disse endringene har også historisk interesse. Vernet gjelder eksteriøret som helhet, i interiøret rester av eldre hovedstruktur samt eldre arkitektoniske detaljer som trapperom, loft, dører, vinduer, listverk og annen fast innredning inkludert slike som idag kan være skjult av senere ombygging. Interiørvernet gjelder forøvrig generelt for eldre hovedstruktur med trapperom og loft samt arkitektoniske detaljer som lister, eldre dører, vinduer trappeløp (listen er ikke uttømmende). Se for øvrig vernevurdering under 0066 Brakke B