Inventaropplysninger | |||
---|---|---|---|
Inventarnavn | Fortet Norske Løve | ||
Inventarnummer | 0246 | ||
Byggeår | 1852–1859 av kaptein Theodor Broch1 | ||
Opprinnelig bruk | Fort | ||
Nåværende bruk | Kaserne og møte / representasjonslokaler | ||
Ant. etg. | To etasjer med loft og kjeller i kasernebygg |
Eksteriør | ||
---|---|---|
Bygningsdel | Beskrivelse | |
Bæresystem | Bærende teglsteinskonstruksjon på granittsokkel med kordonbånd, kanonporter og sideretningsbuer av huggen granitt. Enveloppen har spekket gråsteinsmur på utsiden, øvrige konstruksjoner hovedsakelig fuget murstein. Hvelvede kasematter. Trebjelkelag | |
Vegger | Teglsteinsvegger utvendig fuget, innvendig delvis pusset | |
Vinduer | Torams og ettrams vinduer med seks glass i rammen. Enkelte firerams vinduer med åtte og fire glass i rammen. I tårnet enkelte etrams vinduer med buet overvindu. Et fåtall eldre vinduer er bevart i enveloppen | |
Dører | Dobbel labankport i enveloppen, for øvrig hovedsakelig enfløyede panelte dører og fyllingsdører | |
Tak | Saltak tekket med tegl over kasernen i midten. Flatt, papptekket tak over enveloppen | |
Piper | En teglsteinspipe | |
Annet | Bruddsteinsgrunnmur med granittsokkel |
Vern
Verneklasse |
1 |
Vernet omfatter |
Eksteriør og interiør |
Kommentar |
Et planlagt fort på Vealøs er avmerket på et kart allerede i 1832. Utarbeidelsen av befestningsplaner for marinestasjonen pågikk over lang tid og var gjenstand for gjentatte revideringer. Baltazar Garben fremla flere utkast som til slutt endte opp med hovedfortene Citadellet på Kyllinghodet (Verftet), ferdig i 1852, og deretter Norske Løve, ferdig i 1859. Øvrige befestningsplaner ble i hovedsak skrinlagt med unntak av fullføring av enkelte mindre batterier. 5–10 år etter at fortet var fullført var omleggingen fra seil- til dampdrevne marinefartøyer et faktum. De nye, mer hurtiggående båtene endret fortets strategiske betydning. Fiendens båter hadde nå muligheten til å passere hurtig over den relativt vide sjøområdet utenfor marinestasjonen. Tyngdepunktet for den strategiske befestningen av Oslofjorden ble i stedet konsentrert rundt Oscarsborg, lengre inne og på et smaler punkt. Samtidig ble det utviklet et mer effektivt riflet skyts. I 1870-årene ble fortene på Karljohansvern supplert av batteriene på Møringa, Tivoli og på Hortenstangen. Norske Løve var i bruk, men forfalt en hel del inntil det ble istandsatt og påbygd av den tyske okkupasjonsmakten i 1940–45. Etter at Citadellet ble revet i 1970 er Norske Løve den eneste gjenværende av de to hovedfortene på Karljohansvern. Sammen med Oscarsborg er det de eneste i sitt slag i Norge Den tyske påbygningen av kasernen endret fortets karakter, men er utført på en slik måte at det er blitt en integrert del av den opprinnelige bygningsmassen. Toalettpåbygget som er bygd over en av de opprinnelige kaponnierene i vollgraven er imidlertid utskilt som en mindre verneverdig del av helheten. Fortet Norske Løve har betydelig militærhistorisk og antikvarisk verdi. Etter at Citadellet ble revet i 1970 er fortet det eneste i sitt slag ved siden av Oscarsborg. Fortets militære skjebne, den tyske ombyggingen og bygningsmessige "redningen" samt bruken av anlegget etter 2. verdenskrig gir det i tilleg stor fortellerverdi. Vernet omfatter bygget og vollanlegget rundt som helhet i tillegg til arkitektoniske detaljer i interiøret og fortets indre deler. Dette innkluderer også innvendig overflatebehandling som opprinnelig kalkpuss samt lysekroner, dører, knaggrekker med videre som den tyske okkupasjonsmakten tilførte |
Historiske bilder: FMU-arkiv: 1: Fortmrin: Utkast til batteri i halv størrelse, signert Broch 1850
ØSD-Arkiv: Norske Løve 1: Utkast til casemateret Fort signert Garben 1852, kopi av tegning fra 1851 signert Theodor Broch
2: Norske Løve 2: Tegning, datert 1936, men med senere påtegninger, bl.a. av tyskbygd toalettpåbygg
3: Norske Løve Inventar: Ombygning av kjøkken med bl.a. selvbetjeningsdisk, datert 1956. RA-arkiv: Norske Løve avfotografert av Bugge 1934. Den indre kaserne som ble påbygd av okkupasjonsmakten, har her fremdeles flatt tak
Andre referanser: Militær inventarbeskrivelse 1882 med senere endringer
RA-antikvariske arkiv: Diverse foto
1 Det har knyttet seg en viss usikkerhet til hvem som var arkitekten bak fortet. Det har tidligere blitt tilegnet både Garben og Thrane, eventuelt også Grosch (Bugge 1928). Kopi av en tegning fra 1851 i ØSDs arkiv (datert 1932) er imidlertid signert Theodor Broch 27.12. 1851. Denne er videre undertegnet 7.2.1852 av Garben (Vedkommende Ingenieur Brigadens Indstilling til det Kongelige Marinedepartement) og approbert med Kongelig Resolusjon 22.4.1852 undertegnet Erichsen og Ræder. Kaptein Th. Broch regnes også som ansvarlig for Oscarsborg.