Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0190 Kalkovn B (tidligere 0189 Kalkovner 2 stk)

Inventaropplysninger
Inventarnavn Kalkovn B (tidligere 0189 Kalkovner 2 stk)
Inventarnummer 0190
Byggeår 1854 (ovn B er antatt å være den yngste av de to kalkovnene)
Opprinnelig bruk Ovner til brenning av kalkstein for bygningsformål (fremstilling av kalkmørtel) ved oppbyggingen av daværende Marinens hovedverft i Horten
Nåværende bruk Uten funksjon
Ant. etg. 1
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Begge kalkovnene er oppført i massiv natursteinsmur. Innvendig er begge ovnskammerne og innfyringsåpningene foret med 1 ½ stens ildfast stein. Nisjene foran uttagingsdørene og pipen(e)er murt med vanlig murstein. Ovn B er frittstående med natursteinsmurte støttepillarer på utsiden av bygningskroppen. Treoverbygg av bindingsverk på toppen av mursokkel. Denne er noe lavere enn den vestligste ovnen (ovn B) som også har murte støttepillarer på utsiden av selve murkonstruksjonen. Skuret på sydsiden av ovnene er fjernet og åpningene murt igjen.
Vegger Natursteinsmur utvendig fuget, innvendig forblendet med ildfast tegl
Vinduer Fire trerams vinduer med to og fire glass i rammen innsatt i overbygg, ovn B
Dører Enfløyet tredør innsatt i ovn B
Tak 8-kantet rundt tak tekket med teglstein på ovn B
Piper Teglsteinspipe i ovn B
Annet Bruddsteinsgrunnmur

Vern

Verneklasse

1

Vernet omfatter

Eksteriør og interiør

Kommentar

Kalkovnene ble oppført ute på Møringa tidlig på 1850-tallet for forsyne de omfattende byggearbeidene som pågikk (bl.a Citadellet og fortet Norske Løve) med bygningskalk. Eldre kart viser at det tidligere sto en kalkovn inne på verftsområdet i nærheten av tørrdokken som ble ferdigstilt i 1861 (ovnen her kan ha blitt revet i forbindelse med oppføring av dokken). Kalkstein ble levert fra Langøya utenfor Holmestrand som Forsvaret kjøpte inn for formålet rundt 1820 (på Langøya var der også en eldre kalkovn). Kalkovnene på Møringa sto i forbindelse med dampdrevet kalkemølle, kalkslagerbenk og kalkkuler i hhv. Ingeniørvesenets arbeidsskur og i Skur for murmaterialer (tidl. inv.nr. 45 og 84) sydvest for 0111 Verftsporten. Disse ble ødelagt av alliert bombing i 1945. Det ble da anlagt kalkmølle og kalkkuler i 0143 tidl. Skur no 10 / inv.nr. 71) der kalkkulene fortsatt eksisterer (sept. 2000). De to kalkovnene er svært sjeldne som type både mht. utforming (overgang mellom eldre bondeovnstyper og senere industriovner) og mht. funksjonell sammenheng. Den nære sammenhengen mellom kalkovn og «byggeobjektene» er unik: Feltovner eller «byggekalkovner» som ble oppført for å forsyne et anlegg direkte med bygningskalk, er i de aller fleste tilfeller blitt revet. Vernet omfatter eksteriøret og interiøret som helhet

Historiske tegninger: Ingen historiske tegninger funnet. FMU-foto: Det eldst bildet av kalkovnen (før århundreskiftet / udatert) viser situasjonen mens ovnene fremdeles var i drift. FMU-foto: Kalkovnen ombygd som dueslag

FMU: Kart4 Utsnitt B fra Verftsområdet: På dette kartet var Magasin B og den første store bygningen i Verkstedskvartalet allerede oppført mens en rekke bygninger og anlegg var under planlegging eller påbegynt. På innsiden av Tørrdokken ses fire sirkelrunder markeringer. Dette kan være eldre kalkovner, forløperne for de senere ovnene på Møringa (0189). Rett over ovn nr. to fra venstre står er det en skråstilt bygning. Denne er markert som Kalkovn på et eldre kart (FMU Kart 6). Dette kan være den eldste kalkovnen som major Vetlesen omtaler i 1829, antagelig av lignende type som dobbeltovnene på Langøya. Se også kap. 7.3 Mur- og steinbygninger

Andre referanser: Militær inventarbeskrivelse 1882.

Restaurering av kalkovn på Karljohansvern orlogsstasjon i Horten. Raport Forsvarsbygg, Rådgivingsdivisjonen / EU / LIMEWORKS 2002

1820 - 1830
Etablering av ny marinebase på Horten, senere Carl Johans Værn. Samtidig innkjøp av kalkbrudd på Langøya ved Holmestrand for forsyning av byggematerialer. Oppbygging av kalkovn(er) inne på verftsområdet
1852 - 1854
To kalkovner oppført i hhv. 1852 og 1854. Den østligste ovnen (ovn A), bygd inntil bakken, antas å være den eldste. Begge ovnene er oppført i massiv naturstein med ovnskammer og innfyringsåpningene i ildfast stein. Den vestre ovnen (0190 / ovn B) er noe større enn ovn A. En inventarbeskrivelse fra 1882 oppgir imidlertid dimensjonene som omtrentens med en diameter på 3,137 cm og dybde 5,177 m. På toppen av ovnene var der opprinnelig en kåpe av murstein som skorsteinspipen hvilte på. I kåpen var der innsatt 6 dører av jern for innfylling av kalkstein og kull. Rundt kåpen løp en gang av bindingsverk kledt med ru bord. Taket var tekket med tegl. En trillebro av planker på bukker gikk opp til den øverste ovnskanten der kalk og kull ble brakt inn. Utenfor åpningene der steinkalken ble tatt ut etter brenning har det vært et skur av bindingsverk der brente kalken var beskyttet mot regn / fuktighet. Skuret som tilhørte ovn B hadde pulttak og var røstet mot syd
1899
Hele Langøya med unntak av Marinens part solgt til Christiania Portland Cementfabrikk. Dette kan tyde på at kalkovnene fortsatt var i drift, eventuelt at marinestasjonen ville beholde sin part som potensielt materiallager
1907
Maleri av ovnene, signert Gustav Wentzel 1907, viser at skurene utenfor ovnene er fjernet og driften således må ha vært innstilt. Tidspunkt for nedlegging av ovnene er imidlertid usikkert
1915 - 1917
Marinens Flyvebåtfabrikk og Marinens Flyvesen innstiftet og anlagt på Møringa. Muntlige opplysninger og opplysninger i boken «Skipsbygging på Horten gjennom 150 år» (1958) opplyses det at ovn B i en årrekke tjente som dueslag for Marinens Flyvesen. Flyvesenets brevduer som ble sendt med sjøflyene og sluppet for å ta med beskjeder / posisjoner hjem igjen, var en del av Flyvesenets samband. Tidspunktet for den eventuelle ombygningen er usikker. I motsetning til for ovn A eksisterer det ingen bilder av ovn B som dueslag (se ovn A / 0189). Det er derfor mulig at opplysningene beror på en misforståelse og at de to ovnene er byttet om
1937
Marinens eiendom på Langøya (kalkbruddet) ble solgt til A / S Christiania Portland Cementfabrikk
2001 - 2002
Ovn A restaurert og tilbakeført til opprinnelig utforming i forbindelse med et EU-Raphael-prosjekt (LIMEWORKS - Conservation of European Limekilns)
2003
Restaurering av ovn B / 0190 slik den er (ombygd til fjernskriversentral)
Ovn B ombygd til signalstasjon / fjernskriversentral. En vindeltrapp ble ført opp inne i ovnskammeret og et rom med vinduer innredet på toppen. En sammenligning med eldre bilder viser at takhøyden har blitt hevet i tillegg til at ovnskåpen er helt / delvis revet ut i forbindelse med ombygging til fjernskriversentral. Muntlige opplysninger på Karljohansvern indikerer at den tyske okkupasjonsmakten begynte å bruke toppen av kalkovn B til hemmelig fjernskriversentral (?) i 1940–45. En tegning fra 1949 viser imidlertid ovn B uten synlige ombygninger. Forhøyelsen av ovnen med innsetting av vinduer ser altså ut til å være utført etter 2. verdenskrig. Kalkovn B skal ha vært i bruk som fjernskriversentral frem til ca. 1968 da flyfabrikken ble solgt. Bygningsdetaljer i den innvendige trappen kan muligens indikere at den første ombygningen ovnen kan være fra tiden før 2. verdenskrig, men dette er høyst usikkert

Ingen treff