M 1:5000
Plan 1. etasje.
Tverrfløy mot Stjertebukta (nord) oppført i 1916.
Den gamle sjøkrigsskolen på Karljohansvern er påbygd og tilbygd en rekke ganger. Avmerkingen på kart ca. 1920 viser daværende utstrekning etter at en ny nordføy ble påbygd i 1916. Senere er også de separate bygningene på vestsiden blitt forbundet med hovedbygningen med mellomfløyer
Gavlvegg på sidebygning mot vest med minnetavle. Den tidligere frittstående bygningen ble påbegygd en etasje under 2. verdenskrig og har også blitt forbundet med hovedfløyen ved hjelp av en mellombygning over tidligere portrom.
Befalskole-kadetter titter ut.
Den tidligere sjøkrigsskolen sett fra sørvest.
Hovedfløy mot sør. Østre del fløyen nærmest kamera er den eldste delen av det opprinnelige Sökadettinstituttet, oppført 1862. Den utstikkende mellombygningen er oppført på 1900-tallet.
Skolebygg-komplekset sett fra øst. Denne siden av forbindelsesbygningen mellom søndre og østre fløy er det et av de siste byggetrinnene som ble gjennomført på midten av 1900-tallet.
Utbygg mot vest på søndre fløy. Bygget som opprinnelig var frittstående er påbygd både i lengden og i høyden og sammenføyd med hovedbygningen.
Inv.nr. og navn | 0088 Skolebygning BSS |
---|---|
Tradisjonelt navn | Opprinnelig Sökadettinstituttet, senere Sjøkrigsskolen og BSMA |
Oppført / arkitekt | 1862 av Thrane |
Nåværende funksjon | Skolebygning |
Opprinnelig funksjon | Skolebygning med sjefsbolig, administrasjon, oppsynsmannsbolig med kjemisk laboratorium og uthus |
Historikk
1862 | Oppført som skolebygning med sjefsbolig i 1.etasje og lokale for Søkadettinstituttet i 2. etasje med (senere) separate gårdsrom. Bygget var da 22,6 m langt og hadde valmet tak tekket med skifer. Bygget i teglsteinsmur med hugget granittsokkel oppgis å være utvendig fuget og oljemalt (ant. kun sokkel) |
1864 | Separat oppsynsmannsbolig oppført mot skolens gårdsrom, antagelig oppført i 1864. Dette var en en-etasjers bygning av grundmur på hugget granittsokkel, utvendig fuget, ca. 13,5×9 m, tekket med skifer. Bygningen ser ut til å være identisk med vestre del av søndre fløy |
1871 | Skole- og kontorlokaler flyttet ned i 1. etasje, leilighet for sjefen i 2. etasje. |
1878–1880 | Hovedbygning forlenget mot nord med et 21 m langt en-etasjers murt tilbygg. Inneholdt bl.a. nye skoleværelser, vaskerom og arrest. 1. etasje i hovedbygningen ominnredet. Alle værelsene oppgis å ha kalkpussede tak på røret forskaling. Innvendige vegger var kalkpusset og enten oljemalt eller tapetsert, mens gulvene var oljemalt. Fem av værelsene hadde trukne gesimser. Etter forlengelsen av bygningen fikk sjefen og skolens elever atskilte gårdsrom. I sjefens gårdsrom på østsiden var det oppført et uthus i bindingsverk, delvis utmurt, med kullbod, bryggerhus, rullebod m.v. samt et privetskur som i 1878 ble forlenget mot kjøreporten. I skolens gårdsrom var det vedskjul og priveter mot vestre innhegningsmur. Oppsynsmannsbolig forlenget 4,5 m mot sydvest for å huse et større laboratorium. Bolig / laboratorium var forbundet med skolen med en 3 m høy mur. Øvrige innhegninger av høvlede, vertikale bord |
1900–1905 | Mellombygning oppført av teglstein i en etasje (usikker opplysning; mellombygg over tidligere portrom er ikke inntegnet på enkelte yngre tegninger). 2. etasje i skolebygningen innredet til bibiotek, modellsal og to leseværelser. Et av arrestrommene her ble nå sløyfet og innlemmet i skoleværelset. Sjefsboligen må nå være utflyttet idet det oppgis at i bislaget foran sjefens tidligere bolig er trappen sløyfet og 2. etg dermed tillagt biblioteket. Likeledes er bryggerhusbygningens østre del innredet til elektrisk laboriatorium |
1916 | Nordre fløy oppført i teglstein i to etasjer på støpt grunnmur |
1920 | Tegning som viser at en frittstående bygning er oppført i gårdsrommet |
1940–1945 | Sjøkrigsskolen fikk tilnavnet «Haus Bismarck» under den tyske okkupasjonen. Latrine og brenselsskur forlenget til nordre fløy og innredet til kjøkken. Trekaserne oppført i gårdsrom mot vest. Forlenget 1947 (revet ca. 1993). |
1948–1952 | Kjøkken i bygg fra 1916 samt mellombygning oppført år 1900 påbygd en etasje i 1948. Utvidet i bredden i 1952. Regnskapsførerbolig fra 1864 påbygd en etasje i 1950 |
1965 | Mellombygning fra 1900 / 1948 og forbindelsesbygning fra 1945 ominnredet |
1970–1980 | Innvendige platekledninger og ominnredninger, bl.a. filmsal. Ny skifertekking på søndre fløy |
1984–1990 | Utvendig malingsarbeider samt omtekking av tak med skifer. Innvendig oppussing av vegger, fjerning av brystpanel, senking av tak, varme og sanitærinstallasjoner. Trekaserne revet |
Beskrivelse
Hovedkonstruksjon | Bærende teglsteinskonstruksjon med granittsokkel. Yttervegger av 2-stensmur, innervegger av 1½ stensmur |
Antall etasjer | 2 |
Fundament / kjeller | Dels bruddsteinsgrunnmur, senere påstøpt, dels støpt grunnmur i nordre fløy samt nyere tilbygg. Kun deler av bygget har kjeller |
Vegger | Yttervegger utvendig fuget, innvendig for en stor del platekledt. Innvendige vegger var opprinnelig kalkpusset, enkelte oljemalt mens alle himlinger var kalkpusset på rørforskaling |
Etasjeskiller | Dels trebjelkelag dels armert betong i søndre fløy mellombygning og nordre fløy |
Ytterdører | Ulike typer panelte tredører av nyere dato |
Vinduer | Krysspostvinduer med liggende hel rute øverst og tre glass i hver av de stående rammene i størstedelen av bygget. Torams vinduer med tre glass i rammen i noen av tilbyggene |
Tak | Valmtak kledt med skifer i hovedbygninger. Saltak tekket med skifer i tilbygg |
Pipe | 7 teglsteinspiper |
Vern
Verneklasse | 1 |
Vernet omfatter | Eksteriør |
Kommentar | Sökadettinstituttet var det siste store bygg som ble reist i den hektiske byggeperioden mellom 1840 og 1860. Oppbygging og overflytting av utdanningen fra Stavern til Horten, fikk stor betydning for utviklingen av marinestasjonen. Bygningen har vært i intensiv bruk og er ombygd og påbygd en rekke ganger, dog med den opprinnelige hovedbygningen i behold og med relativt intakte hovedfasader. Påbyggene er i likhet med hovedbygningen oppført i teglstein og i oppsluttende stil. Det er noe vanskelig å få en fullstendig oversikt over de mange tilbyggene ved skolen ut fra inventarbeskrivelsene. Tidligere oppsynsmannsbolig samt kjemisk laboratorium ute i gården oppgis et sted å være revet. Tidligere «Regnskapsførerbolig» oppgis imidlertid å være bygd 1864, samme år som oppsynsmannsboligen. Disse bygningene antas derfor å være identiske (huset er senere påbygd en etasje). En eldre, frittstående bygning som tidligere sto i gårdsrommet og som senere ble påbygd i høyden og forbundet med hovedbygningen (tidl. skolens gårdsrom) stemmer likeledes overens i mål / beliggenhet med deler av nåværende fløy mot vest, forbundet med hovedbygget med et mellombygg (også synlig i form av ulik mursten). Skolebygningen med sine mange påbygninger og endringer er et vitnemål om store endringer utviklingen innen befalsutdanningen i Sjøforsvaret. Dette avspeiler også den militærhistoriske utviklingen i Norge. Anlegget som helhet har derfor stor fortellerverdi. Vernet omfatter eksteriøret som helhet. I interiøret er det idag svært få eldre arkitektoniske detaljer som er synlig pga. høy bruksutnyttelse og senere endringer. Bygningen kan imidlertid inneholde eldre bygningsdeler som idag er skjult av senere ombygging |
Historiske tegninger: Eldre fasade / plantegninger ikke funnet. Planskisse 1966
ØSD-arkiv: Bygningen er avtegnet på Kart 1917, Kart 1920 (utsnitt)
Andre referanser: ØSD-arkiv (kopi FB) Avtegnet på kart fra 1913, 1917. Militær inventarbeskrivelse 1882 med senere endringer (kopi FB)