Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0005 Bombehuset

Inventaropplysninger
Inventarnavn Bombehuset
Inventarnummer 0005
Byggeår Antagelig ca. 1854
Opprinnelig bruk Ammunisjonslager
Nåværende bruk Våpen- og ammunisjonslager
Ant. etg. 1
Vernestatus 1
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Innvendig platekledning er i seg selv ikke verneverdig og kan uten videre males o.a. etter ønske. Vernet ligger på de skjulte flatene, og aktiveres i det man ønsker å gjøre tiltak som eksponerer eller på annen måte berører disse.Bygningen utgjør en svært spesiell konstruksjonstype som savner motsvarighet på andre norske festninger
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Bruddstensgrunnmur. Støpte gulv Ikke kjeller.
Bæresystem Bærende bruddstenskonstruksjon. Utgjøres av et horisontalt bjelkelag langsmed husets lengderetning, ovenpå dette ligger et kryssende dobbelt lag rundtømmer og på tvers av dette ytterligere et lag dragere som bærer et gulv av brede, pløyde bord. Ovenpå dette ligger det torv i opptil en meters høyde og dekket av et lag bruddsten. Bjelkehvelvet er understøttet av kraftige stolper. Mens saltaket nærmest fungerer som et varetak, utgjør bjelkehvelvet det egentlige bombevernet. 5
Vegger Ca. 1 m tykke, kalkmurte bruddstensmurer. Gavltrekanter av supanel skåret på oppgangssag. Innvendig er veggene helt platekledd. Utvendig messingplakett i bygningens sørvestre hjørne med påskriften «BOMBEHUSET / OPPFØRT 1737»
Vinduer To små liggende enramsvinduer på østre vegg, det nordre med to ruter, det søndre med tre. Mens det nordre vinduet har bladhengsler og later til å være av nyere dato, er det søndre utstyrt med stabelhengsler som kan være opprinnelige. Videre to små glugger på østre vegg.
Dører Enfløyet, stabelhengslet labankdør med stående panel. Nyere kopi. Nyere loftsluke uten beslag i søndre gavl.
Tak Saltak med torvtekking. Sperretak der sperrebindene er sammenholdt med hanebjelker ved svalehaleforband. Sammenholdt av grove, håndsmidde spikre med firkantet hode. Sperrearmene er håndteljet og har i endel tilfeller barkkant. Taktroen består av oppgangsskur.Himlingen er platekledd.

1 NRA, Ingeniørbrigaden 1763–1888, pk. 392, territorialkart 1:2000 opptatt av C.Andr. Lange og C.W. Bergh, datert Vardøhus 2. juli 1847.

2 NRA, Ingeniørbrigaden 1763–1888, pk. 392, inventarbeskrivelse 1874.

3 VFA pk. 149, supplementsbeskrivelse for perioden 30.6.1898 til 30.6.1899

4 VFA pk. 149, supplementsbeskrivelse for perioden 31.3.1900 til 31.3.1901

5 Ifølge Trygg Øien skulle bygningen kunne tåle opptil tre bombenedslag på samme sted.

1847 - 1874
Bygningen er ikke inntegnet på et kart fra 1847. 1
1854
Dette året flkk festningen nye 7'' bombekanoner. Antagelig ble bombehuset oppført i denne forbindelse. Huset ble oppført i forlengelsen av et murt brygger- og bakerhus (†). Husene hadde samme bredde og lå gavl mot gavl, men bryggerhuset var noe høyere og betydelig lengre (32½ alen, dvs. 20,4 m).
1874
Bombehusets to rom ble i 1874 benevnt «laboratoriet» og «det egentlige magasin». Det var utvendig hvittet og hadde – som idag – rødmalte vinduer, dør, vindskier og torvholdere. 2
1879 - 1880
Av invenatarbeskrivelser for dette året fremgår det at magasinet nå brukes til ferdig ammunisjon og prosjektiler.
1889
Det fremgår av en tiltaksplan for dette året at det ønskes innsatt en inngangsdør av jern til erstatning for den gamle tredør, som er kassabel. Likeså foreslås jernluker for de to små vinduer – begge deler av ildsikkerhetshensyn.
1898
Det tilstøtende brygger- og bakerhuset revet. Et uthus for kommandanten ble oppført på tomten, men med ca. 3 m avstand til bombehuset. 3 Taket på bombehuset kom dermed til å fremstå med en sterk asymmetri, idet søndre gavl var sterkt utkraget mens nordre gavltrekant fluktet med endeveggen.
1900
Taket over nordre gavl forlenget, så dette – som tidl. hang sammen med det nedrevne brygger- og bakerhus – flkk samme utspring som på sydsiden. 4
1957 - 1958
Taket lagt om med ny torvtekking på bølgeplater av eternitt..
1990
Tørrsprinklingsanlegg installert.
2002
Reparasjoner av råteskader i gesims, supplering av torv

Ingen treff