Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1002 Festningsmuren

Image "chapter-9-174-1.jpg" without description Indre forstøtningsmur t.v., 0006 Krutthuset t.h.
Indre forstøtningsmur t.v., 0006 Krutthuset t.h.
Image "chapter-9-174-2.jpg" without description Vollgangen bak 008 Magasinet.
Vollgangen bak 008 Magasinet.
Inventaropplysninger
Inventarnavn Festningsmuren
Inventarnummer 1002
Byggeår 1734–38
Opprinnelig bruk Befestning
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus 1
Verneomfang Vernet omfatter festningsmuren med brystvern, vollgang, indre forstøtningsmur, apriller samt utvendig vollgrav, kontre-eskarpe og glacis samt øvrig tildannet forterreng. Også drensgrøfter og kulverter inngår i vernet.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Inventaret omfatter selve festningsanlegget, regnet fra den indre revetementsmur til og med glaciet. Festningen kan beskrives som en regulær polygonfestning i stjerneform dannet av fre bastioner og flre kurtiner vinklet ut som redanger.Festningsmuren eller revetementsmuren er en kistekonstruksjon bestående av et ytre og et indre murskall (sistnevnte skjult under brystvernet) av lokal bruddsten, oppmurt i en høyde av mellom ca. 2 og ca. 3,5 m. Mellom indre og ytre murskall er det fylt opp med skjellsand fra stedet. Indre murskall er oppført med leire som bindemiddel, mens det ytre er kalkmurt. På revetementsmuren hviler et brystvern av torv som idag har en høyde av ca. 1½ m og en dybde av ca. 3 m. Innenfor brystvernet ligger vollgangen med sine batterier for kanoner, avsluttet med en indre forstøtningsmur. Fra gårdsplassen kommer man flere steder opp på vollgangen via apriller. Festningen er omgitt av en tørr vollgrav ca. 12 m bred og 1,5 dyp, kontre-eskarpe og glaci. Da terrenget heller ned mot Bussesundet hviler glaciet her på en inntil 2,8 m høy tørr gråstensmur.

1 NRA, KG I, C, pk. 246

2 NRA, KG I, C, pk. 247, brev av 6. juni 1761 fra kommandant Eckleff til kommanderende general

3 NRA, Ingeniørbrigaden 1763–1888, pk. 392, rapporter til ingeniørbrigaden fra lt. Engelstad datert Vardøhus 4. og 15. juli 1854

Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: torsdag 1. desember 2016

1738
Ved overtagelsesforretningen av 7. oktober beskrives festningen å være helt i overensstemmelse med de fremlagte «Ritz». Den beskrives å være oppmurt av gråstensmur, 1 alen tykk utvendig og 2 alen innvendig. Utvendig er stenen murt i kalk, mens den innvendig er murt i «slagen leer», antagelig blåleire fra stedet. 1 Leire må antas å ha vært brukt av økonomiske årsaker; det var kostbart å bringe kalk helt fra Trondheim, men nødvendig for styrken i det ytre murverket.
1761
I et brev fra kommandanten heter det at festningsmuren «høyelig trenger til udrapning». 2 En bokstavlig lesning av utsagnet kan innebære at muren allerede fra begynnelsen av har vært rappet (dvs. påkastet et tynt pusslag) utvendig.
1808
Om våren dette året skulle festningen settes i krigsdyktig stand. Vollen var helt forfallen, og nødtørftige utbedringer ble satt igang. Jordvollene ble rettet opp, en del av de gamle skyteskårene ble kastet igjen og nye med heldigere plassering ble skåret ut (Willoch 1960b).
1809
Vollen ble lagt opp så godt som fra nytt av Murene var det stadig ikke mulig å få reparert pga. mangel på murere (Willoch 1960b).
1810
Murene begynte nå å rase ut. Man forsøkte å gjøre utbedringer uten faglærte murere, men dette arbeidet ble bare lappverk (Willoch 1960b).
1811
Om våren kom det faglærte murere fra Trondheim for bl.a. å sette istand murene. Den indre forstøtningsmuren ved kruttårnet var nå rast ut. Den ble fjernet og erstattet med en ny Avløpskanalen gjennom vollen var også rast igjen. Den ble renset opp og gitt ny murkledning. Den ytre festningsmuren ble ikke reparert, antagelig fordi man måtte prioritere barakkene (Willoch 1960b).
1812
I løpet av vinteren begynte det å falle sten ut av festningsmuren. Det foresto reparasjonsarbeider som var så omfattende at de burde ledes av en ingeniøroffiser. Dette arbeidet ble imidlertid ikke utført før etter fredsslutningen i 1814 (Willoch1960b).
1854
Et omfattende arbeid med brystvernet ble utført denne sommeren, slik at det flkk en høyde av ca. 7 fot og vollgangen der skytset ble oppstilt flkk en minste bredde av 19 fot. Videre ble også glaciet forhøyet mot Bussesund med jord tatt fra festningsgraven. Denne kom dermed til å bli omtrent 4 fot dypere. Hensikten med å forhøye glaciet var å skåne revetementsmuren mot utglidning i tilfelle beskytning. Det ble også arbeidet med å spekke denne muren med kalkmørtel, selv om ingeniøren hadde liten tro på at det kunne bidra synderlig til å forøke soliditeten, «men kun til at forbedre Udseendet». 3
1875
Under ingeniørkaptein Brandts besøk på festningen fant han verkene å være i god stand, men han anså festningen å ha svært liten fortiflkatorisk verdi (jfr. kap. 4).
1940 - 1944
Under okkupasjonen skar tyskerne ut et dekningsrom i nordre bastion med nødutgang mot nord. Dekningsrommet er der fremdeles, men nødutgangen ble tømret igjen i 1946 ved hjelp av landssvikfanger (Willoch 1960b).
1959
Murene reparert og spekket med sementmørtel.
2001
Tilstandsvurdering og tiltaksplan for istandsetting utarbeidet av Byggforsk, Trondheim.
2002
Planmessig istandsetting av festningsmurene iverksatt: Sementfuger fj ernet, skader i muren reparert, ny spekking med hydraulisk kalkmørtel.

Ingen treff