Bygninger som er solgt eller gått ut av Forsvarets forvaltning

Tradisjonelt navn

Sömilitære Samfund

Oppført / arkitekt

1885, E. Steenstrup eller G.F. Vedeler (signeringer)

Nåværende funksjon

Hotell og serveringssted

Opprinnelig funksjon

Velferdsbygning for offiserskorpset ved Karljohansvern Orlogsstasjon

Verneklasse

1

Vernet omfatter

Eksteriør og interiør

Kommentar

Sjømilitære Samfunn er tross flere påbygninger en velbevart trebygning i sveitserstil som har hatt stor identitetsskapende betydning både for det militære offiserskorpset og for befolkningen som har bodd på Karljohansvern og i Horten. Festivitetslokalet med sceneoppbygg, lysekroner, brystpanel og kakkelovn er sjeldent godt bevart. Også øvrige deler av interiørene har godt bevarte arkitektoniske detaljer. Bygningen har hele tiden vært eid av stiftelsen Sjømilitære Samfund, men har tidligere vært vedlikeholdt av marinestasjonen og har hatt eget inventarnummer. Det er derfor utarbeidet verneforslag for bygningen. «Samfunnet drives idag av en sivil restauratør (2003). Forslaget til vern omfatter eksteriøret som helhet, trapperom, festivitetslokale med sceneoppbygging og siderom / selskapsrom i første etasje i tillegg til øvrige (eldre) arkitektoniske detaljer i resten av bygningen som dører, himlinger og brystningspaneler

Navn / Seksjonsnavn

Administrasjonsbygning

Tradisjonelt navn

Sjefslegeboligen, Admiralsbygg

Oppført / arkitekt

1920 av arkitekt Henry Bucher

Nåværende funksjon

Solgt til kontorer

Opprinnelig funksjon

Bolig for overlege og regnskapsfører Marinens sykehus, senere for overlege og sanitetsforvalter

Verneklasse

Fredet bygning (fredet ved forskrift 18.10.2000)

Vernet omfatter

Fredet eksteriør og interiør

Kommentar

Nyklassisistisk bygning med markant pussdekor-detaljering. Den opprinnelige, gedigent utformete hovedinngangen er godt bevart sammen med den noe mindre påkostede sideinngangen som førte opp til pikeværelsene. Størstedelen av vinduene er fornyet, men den opprinnelige hovedinndelingen er bevart. Innvendig var det gjort betydelige endringer mht. rominndeling, utskifting av dører m.v, men en del av dette er idag tilbakeført enten ved avdekking av bakenforliggende paneler m.v. eller ved innsetting av eldre dører o.l. som tilsvarer de opprinnelige. Trapperommet samt detaljer som brystningspanel har vært lite endret og er fortsatt godt bevart. Bygningen ble fredet ved vedtak i 2000 sammen med flere andre bygninger på Karljohansvern på grunn av planer om salg. Den er senere blitt innvendig rehabilitert og delvis tilbakeført mht. eldre rominndeling og ved frilegging av eldre overflater som hadde vært tildekket av plater o.l. Eldre arkitektnoniske elementer som var fjernet er også blitt gjeninnsatt som kopier

Tradisjonelt navn

Sambandskaserne

Oppført / arkitekt

1952

Nåværende funksjon

Boliger

Opprinnelig funksjon

Kaserne for sambandsskolen

Verneklasse

0 – Liten verneverdi

Vernet omfatter

Kommentar

Murkasernen i armert betong, oppført i forbindelse med utbygging av sambandsskolen på Karljohansvern etter 2. verdenskrig, er bygd i to etasjer. 1950-tallsbygningen ligger rett ovenfor 0036 tidl. bolig for overlege / regnskapsfører, og er oppført i oppsluttende arkitektonisk stil med pussede yttervegger (brettskuring / skvettpuss), halvvalmet tak og med enkel, pusset belistning rundt vinduer og langs hjørner.

Tradisjonelt navn

Garnisonsbarakken, senere Sjømilitære Korps Kaserne

Oppført / arkitekt

1851

Nåværende funksjon

Boliger (ombygd til andelsleiligheter)

Opprinnelig funksjon

Kaserne for soldater og underoffiserer

Verneklasse

1

Vernet omfatter

Fredet bygning (fredet ved forskrift 18.10.2000)

Kommentar

Vernet er inkludert utvendig svalgang med hellelegging i første etasje, innkledt svalgang i annen etasje, trapper, gelendere og eldre dører. Den prektige, gamle svalgangsbygningen har vært i intensiv bruk helt fra 1850-tallet og opp til idag. Byggemåten, utmurt bindingsverk, kom opprinnelig fra Danmark og fikk begrenset utbredelse her. Dårlig isolasjon gjorde at den ble lite brukt til boliger i det sivile samfunn. Ingeniøroffiserene som tegnet bygninger hadde imidlertid utdanning fra Danmark og tok i utstrakt bruk utmurt bindingsverk, også som her til boliger. Konstruksjonen er imidlertid blitt kledt med panel utvendig og rappet innvendig. Utvendig er garnisonsbrakken (rundt 1850 var det planer om å bygge en større garnisonsby i Horten) svært godt bevart, men innvendig har den gjennomgått en del endringer etter annen verdenskrig. Sammen med 0041 tidl. skole- og økonomibygning utgjør den et eget miljø med felles port og gårdsrom. Offisersboligen i annen etasje hadde tidligere et separat, inngjerdet gårdsrom med vedskjul og privet mot nord som var forbundet med gårdsrommet med priveter for 0041 skolebygningen. Også på utsiden av plankegjerdet har det vært skur, antagelig halvtaksskur. Skolen og den tidligere kasernen er sentralt plassert ved innkjøringen til Karljohansvern. I tillegg til at de er godt bevart, har bygningene pedagogisk verdi og opplevelsesverdi knyttet til forståelsen av det tidligere marineetablissementet og helheten ved anlegget

Tradisjonelt navn

Skole og økonomibygning

Oppført / arkitekt

1851

Nåværende funksjon

Boliger

Opprinnelig funksjon

Skole / undervisningbygg, tøirom for skole- og depotkompaniet, bibliotek, arrester samt bolig for spismesteren (økonomen).

Verneklasse

Fredet bygning (fredet ved forskrift 18.10.2000)

Vernet omfatter

Eksteriør

Kommentar

Sammen med 0040 Garnisonsbrakken, senere Sjømilitære Korps' kaserne utgjør skolebygningen et helhetlig miljø som viser utviklingen av etablissementet, også som utdanningsinstitusjon og senter for skolevirksomhet i marinen. Skolebygningen i upusset tegl er i hovedsak godt bevart. Bygningen ble sammen med kasernebygningen (0040) fredet ved forskrift i 2000 i forbindelse med forestående salg

Tradisjonelt navn

«Det røde hus», Takkelmesterboligen, bolig K, NK-bolig

Oppført / arkitekt

Ukjent. Ca. 1760, evt. eldre

Nåværende funksjon

Bolighus (solgt ut av Forsvaret)

Opprinnelig funksjon

Bolig og gjestgiversted / losjihus for Horten gård og fergested.

Kommentar

Bygningen ble solgt med verneklausul før arbeidet med Landsverneplanen / Verneplan for Karljohansvern ble innledet

Tradisjonelt navn

Gjestgiveriet / hovedbygning Horten gård, senere Værftssjefens bolig samt bryggerhus

Oppført / arkitekt

1780–1790 (antatt)

Nåværende funksjon

Bolig

Opprinnelig funksjon

Hovedbygning og gjestgiveri for Horten gård, deretter sjefsbolig for Horten Verft. I sidebygningen bryggerhus, strykeværelse og stall

Verneklasse

Fredet bygning (fredet ved forskrift 18.10.2000)

Vernet omfatter

Eksteriør og interiør

Kommentar

Velholdt praktbygning i tre, opprinnelig en del av den sivile bebyggelsen som ble overtatt og tilpasset militære formål, noe som gir stedet kontinuitet. Bygningen som har vært i bruk som bolig med bryggerhus for verftssjefen, senere som kommandantbolig, er i dag preget av sveitserstil utvendig. Huset er imidlertid endret og bygd om flere ganger. Eldre arkitektoniske detaljer som empiredører er bevart, og huset kan også ha detaljer fra enda eldre epoker. Interiør: Hovedstruktur og eldre arkitektoniske detaljer som eldre trappeløp, himlinger, dører / listverk, ovner, kledekammer på loft. Spor av bryggerhus m.v. i kjeller inkl. sten- og teglgulv. Bygningen ble fredet ved forskrift i 2000 i forbindelse med planlagt salg

Navn / Seksjonsnavn

Bygningen står oppført som bryggerhus i den militære inventarbeskrivelsen. Slik bygningene er oppdelt omfatter imidlertid denne delen tidligere fjøs og vognskur mens bryggerhuset er innkorporert i hovedbygning (se 0047)

Tradisjonelt navn

Fjøs og vognskur

Oppført / arkitekt

Ca. 1825-1830? Bygningen er ikke inntegnet på de eldste kartene på området

Nåværende funksjon

Garasje, lager

Opprinnelig funksjon

Fjøs og vognskur

Verneklasse

Fredet bygning (fredet ved forskrift 18.10.2000)

Vernet omfatter

Eksteriør og interiør

Kommentar

Det tidligere vognskjulet og fjøset er bundet sammen med stall og bryggerhus mot nord. Gjestgivergården ble ombygd og tilpasset til Marinestasjonens formål etter 1825. Vognskuret og fjøset som antagelig ble oppført etter at det opprinnelige uthuset (0050) ble ombygd til kaserne, er et vitnemål om dette. Anlegget som helhet har stor historiefortellende og pedagogisk verdi. Bygningen er også godt bevart slik at de opprinnelige funksjonene fremgår, noe som gir dem økt antikvarisk verdi. Bygningen ble fredet ved vedtak i 2000 i forbindelse med planlagt salg

Tradisjonelt navn

Kjøpmannsgården

Oppført / arkitekt

1840 (eldste del)

Nåværende funksjon

Bolighus (4 familieleiligheter)

Opprinnelig funksjon

Marketenteri (butikk / servering), bryggeri i kjeller og bolighus for kjøpmann / marketenter

Verneklasse

1

Vernet omfatter

Eksteriør

Kommentar

Kjøpmannsgården / marketenteriet var sammen med to marketenterboliger på sørøstsiden (ved «Prestegårdsbebyggelsen») de første private eiendommene som ble oppført på Karljohansvern etter avtale med Forsvaret. Solbakken var en del av et miljø med flere marketenterier. I tillegg til kjøpmannsgården var det marketenteri i 0056 og i en bygning som sto mellom denne og 0050 Gamle Horten (revet). Mellom 0054 og 0056 ble det bygget opp et bryggeri / brenneri i murstein, antagelig en utvidelse av et eldre bryggeri som lå i kjelleren i Kjøpmannsgården. Det nye bryggeriet som lå svært inneklemt, ble revet i 1974. Kjøpmannsgården, også kalt Solbakken ligger sentralt til og er et markant innslag i bygningsmiljøet på Karljohansvern. Huset er innvendig ombygd til fire leiligheter. Det har også gjennomgått utvendige endringer. Eldre kart (1909/1913) viser at bygningen tidligere hadde større grunnflate med bryggerikjeller og bakeribygning mot sydøst. Utvendig har huset bevart en del eldre arkitektoniske detaljer, også med innslag av sveitserstil. Solbakken ble solgt med verneklausul i 2004

Tradisjonelt navn

Tømmerskur no. 9, tidligere invnr. 70

Oppført / arkitekt

1859

Nåværende funksjon

Revet

Opprinnelig funksjon

Lagerskur for tømmer bl.a. eketømmer

Verneklasse

Opphevet (opprinnelig verneklasse 1)

Vernet omfatter

Opphevet (opprinnelig eksteriør)

Kommentar

Tømmerskuret var en av de få gjenværende lagerskurene i tre fra den store byggeperioden på midten av forrige århundre og var opprinnelig karakterisert som verneverdig. I 1999 ble imidlertid vernet opphevet og bygningen tillatt revet for å gi plass til nybygg

Tradisjonelt navn

Skur No. 10

Oppført / arkitekt

1856

Nåværende funksjon

Lager

Opprinnelig funksjon

Tømmerskur, senere skur for magasinering av jernsaker

Verneklasse

Vernet opphevet pga riving (opprinnelig verneklasse 1)

Vernet omfatter

Opphevet (opprinnelig vern knyttet til eksteriør)

Kommentar

Den enkle bygningen var et av de få gjenværende vitnemål om den eldre driften ved selve verftet. Et spesielt historiefortellende trekk var ombyggingen i 1879 som illustrerte den teknologiske utviklingen ved overgangen fra trebåter / seil til jernskrog og motordrift. I nordenden av bygningen var det innredet en kalkemølle og kalkkule. Sistnevnte befant seg i et kammer under bygget ble dokumentert før riving. Alderen på møllen og kalkkulen var usikker. De to kalkovnene (inv.nr. 0189) på Møringa sto opprinnelig i forbindelse med dampdrevet kalkmølle, kalkslagerbenk og kalkkuler inne på verftsområdet. Rom for oppbevaring av brent kalk samt kalkkuler lå tidligere i (tidl.) inv.nr. 84 Skur for Murermaterialerer og Arbeidsredskaper. Skuret som var oppført i 1867 lå sør for nåværende bygning, men ble ødelagt ved bombingen av verftet under 2. verdenskrig. Kalkmøllen og kulen kan dermed ha blitt innredet i dette bygget etter krigen. Inv.nr. 0143 og 0142 ble i 1999 tillatt revet av Riksantikvaren for å gi plass til et nybygg

Tradisjonelt navn

Oppført / arkitekt

1940–1945

Nåværende funksjon

Lager / verksted

Opprinnelig funksjon

Garasje og verksted

Verneklasse

0 – Liten verneverdi (revet)

Vernet omfatter

Kommentar

Garasje- og verkstedsbygningen i bindingsverk var knyttet til den tyske okkupasjonsmaktens tilstedeværelse på Vealøs og Karljohansvern under 2. verdenskrig. Den enkle bruksbygningen var relativt autentisk bevart og hadde sammen med den ekstyske lagerbrakken (0249) på Vealøs en viss miljøskapende funksjon. På Karljohansvern er det imidlertid bare bevart et fåtall ekstyske bygninger og tilsvarende eksempler er bevart i andre og mer helhetlige miljøer i Forsvarets eie. Den ekstyske garasje- og verkstedsbygningen ble derfor ikke omfattet av vernebestemmelser og godkjent kassert