Bygningsterminologi

Bindingsverk

Betegnelse på veggkonstruksjon hvor stolper satt med enn viss avstand utgjør den bærende konstruksjon. Stolpene holdes på plass med en bunnsvill (den de står på) og en toppsvill (som ligger over dem), som også er underlag for taksperrer. Imellom stolpene settes horisontale losholter og ved hjørnene skråbånd for avstivning. Rommet mellom stolper og losholter/svill utfylles med vinduer, fettverk og leirklining, mursten i kalkmørtel (utmurt bindingsverk), eller annet. Ut- og innvendig kan bindingsverksveggen i tillegg være kledd med panel, eller kun ha panel innvendig. En moderne variant av bindingsverk er stenderverk.

Blank mur

Mur av mursten som ikke har fått noen heldekkende overflatebehandling.

Bjelkeanker

Beslag som brukes til å feste etasjeskiller av tre (f.eks. gulvbjelker) i murverket. Kan ved fukttilgang ruste og sprenge murverket.

Brannhud

Overflaten på en hardtbrent mursten. Ved brenning av mursten ved høy temperatur sintrer overflaten (overflaten så å si smelter) og danner en hinne som er motstandsdyktig mot vanninntrengning og vind og vær. Brannhuden blir ofte ødelagt ved fasaderensning med syrer og høytrykksspyling.

Farvet kalk

Hvittekalk tilsatt kalkekte farvepigmenter. Pigmentene utbløtes i vann før de tilsettes hvittekalken.

Farvet puss

Kalkmørtel til pussing innfarvet med maksimum 6 % kalkekte farvepigmenter.

Frescofarver

Kalkfarver eller farvepigmenter utbløtt i vann som males direkte på en frisk og våt kalkpuss.

Fullbrent mursten

Mursten som er brent slik at overflaten fremdeles er åpen og porøs. Suger lett vann og brukes til skilleromsvegger eller innervegger i en yttermur.

Gesims

Horisontalt dekorativt ledd mellom øverste del av en mur og takutspring.

Hardbrent mursten

Mursten som er brent ved så høy temperatur at overflaten lukker seg (den får en brannhud) og blir sterkere enn en fullbrent mursten. Brukes som fasademursten da den suger lite vann, er frostsikker og tåler stort trykk.

Halvstensmur

Massiv murstensmur hvor tykkelsen er lik murstenens bredde.

Helstensmur

Massiv murstensmur hvor tykkelsen er lik murstenens lengde.

Hvittekalk

Lagret kalk (kulekalk) som tilsettes så mye vann at den får en melkeaktig konsistens. Foretrukket kalk til hvitting.

Hydratkalk

Se melkalk

Hydraulisk kalkmørtel

Vanlig kalkmørtel hvis egenskaper gjøres hydrauliske gjennom tilsetting av forskjellige stoffer som jurakalk, knust marmor, knust teglsten eller andre stoffer som gir kalken hydrauliske egenskaper. Hydraulisk kalk finnes også i naturlig tilstand. Hydraulisk kalk kan herdne med vann og uten tilgang til luftens karbondioksyd samtidig som den er sterkere og tettere en vanlig kalkmørtel. Den er velegnet til oppmuring eller pussing på utsatte steder som sokler, gesimser, vindusomramninger, piper og lignende.

Kalk

Kalsiumkarbonat (CaCO3). Grunnmateriale i kalkmørtel. Finnes i naturen, dog ikke i fullstendig ren form, brytes i blokker og knuses til knyttnevestor sten som brennes (sterk oppvarmning) i en kalkovn. I brenningsprosessen forsvinner vannet og karbondioksyden (CO2). Tilbake blir det kalsiumoksyd (CaO), som ved tilsetting av vann og sand blandes til mørtel for muring og pussing. Vanligvis leskes kalken, dvs. den tilsettes kun vann hvorved den brente kalkstenen smuldrer og får en vellingaktig konsistens (våtlesket). Så lenge den leskede kalken står med vannet over seg, uten tilgang til karbondioksyd fra luften, kan den oppbevares nærmest uendelig. Lesket kalk som står lenge og lagrer i dertil innrettede beholdere (gravet i jord eller lign) kalles lagret kalk eller kulekalk Ved lagringen synker ubrente kalkpartikler og andre urenheter til bunns, samtidig som kalkpartiklene konglomerer ned til 6.

Kalk-sement

Kalk-sementmørtler er vanlig kalkmørtel som blir forsterket med sement (det skal tilsettes min 30 % sement for å ha noen effekt) og betegnes som KC-mørtler. Denne mørteltype er sterkere, mindre fleksibel og tettere enn en hydraulisk mørtel og anbefales ikke brukt i restaureringsmessig sammenheng. Kalking hefter ikke på denne type mørtel.

Kalkvann

Kalkvann er det vann som tilsettes brent kalk og som kalken lesker med. Når lesket kalk bunnfeller seg, legger vannet seg ovenpå kalken og lukker lufttett. Dette kalkvannet brukes til efterbehandling av blanke murer og pussede og kalkede overflater.

Kistemur

Betegnelse på en tykk, massiv murvegg murt med to vanger og utfylt mellomrom. Vangenes frie sider danner henholdsvis utvendig og innvendig side av muren. Det blir derfor gjerne gjort mer ut av utseendet på de synlige flater gjennom valg av sten og muringen med dem. Festningsmurer er vanligvis kistemurer.

Komposisjons-maling

Komposisjons og oljeemulsjonsfarver er malinger, hvor bindmiddelet er maling sammensatt av tørrende oljer emulgert i limoppløsning av forskjellig slag. Opptørking skjer av to ganger, først fordamper vannet, deretter tørker oljen. Disse farvene har vært billigere å fremstille enn rene oljemalinger. De har god holdbarhet og krever lite forarbeide ved ny- og gjenmaling.

Kulekalk

Våtlesket kalk som har vært lagret lenge (se kalk).

Limfarve

Består av kritt eller farvepigmenter, organisk lim og vann. Benyttes innendørs. En vanlig limfarve har selluloselim som bindemiddel. Den kan forsterkes med bruk av litt animalsk lim. Vanlig malingstype til vegger og tak frem til ca. 1945 da den ble utkonkurrert av moderne vannbaserte lateksmalinger.

Melkalk

Også kalt hydratkalk Brent kalksten som så snart de kommer ut av kalkovnen tilsettes akkurat så mye vann at de oppløser seg til et pulver (tørrlesket kalk). Melkalk forsendes pakket lufttett i sekker, tidligere i tønner. Melkalken skal leske ferdig før den kan benyttes til mørtel.

Mineralfarver

Betstår av mineralske bindemidler og pigment, f.eks. KEIM mineralfarver.

Oljefarver

Består av organisk olje og farvepigment. Oljefarver fremstilles fortrinnsvis av linolje og alkydolje, men tidligere brukte man også fiskeoljer og tretjære. For restaureringsformål skal det fortrinnsvis anvendes linoljemaling.

Sementmørtel

Portlandsement tilsatt vann og sand/grus. En meget hard og sterk mørtel eller puss som kan anvendes til gulv, trapper, støping av fasadedekorasjoner m.m. Bør ikke benyttes ved restaureringsarbeider. Kalking fester ikke på sementbunn.

Silikatmaling

Vannglass med farvepigment. Brukes til maling av murverk og puss. Fås som både en- og to-komponent maling. Kalkfarver eller komposisjonsmaling bør velges før silikatmaling.

Temperafarver

Er også komposisjonsfarver idet basis er olje, vann og bindemiddel. Man forbinder vanligvis temperafarver med egg som bindemiddel, men det kan også være dyre- eller plantelim.