Landskap og biologisk mangfold
Den automatiske fredningen av grunnen har også implikasjoner for forvaltningen av grunnen som utomhusanlegg. Ethvert tiltak som går utover vanlig skjøtsel vil nemlig kreve dispensasjon fra fredningen, og skal meldes til Riksantikvaren. I tillegg er Bergenhus festning fredet ved forskrift[1] Fredningen omfatter hele festningsverket Bergenhus med hovedfestningen, ubebygde deler av Koengen, Sverresborg, kollen og forterrenget rundt Sverresborg. Innenfor dette området definerer forskriften et antall bygninger som fredet, men også «[...] porter, festningsmurer, voller, plasser, veier og grøntanlegg.» For denne objektkategorien «gjelder fredningen både hovedelementer og detaljer som utforming, konstruksjon og materialbruk, forstøtningsmurer, gjerder, trapper, belegning, beplantning, vegetasjon, belysning og monumenter,» og denne opplistingen er ikke fullstendig.
I fredningsbestemmelsenes punkt 4 til 6 er det nærmere definert hvilke typer av tiltak som ikke er tillatt. Det er Riksantikvaren som i egenskap av forvaltningsmyndighet kan dispensere fra fredningsbestemmelsene(jfr. forskriftens kap. IV og V))
Fredningen ivaretar først og fremst festningen som kulturminne, men legger også rammer for dens ivaretakelse som biotop. I 2011 ble det utarbeidet en skjøtselsplan for Bergenhus festning som skal danne grunnlaget for ivaretakelse av det biologiske mangfoldet på Bergenhus festning innenfor det handlingsrommet som overordnede planer og bestemmelser - først og fremst fredningen - utgjør. Sammen med en overordnet gjennomgang av andre utomhushensyn, vil dette dokumentet kunne danne grunnlag for anbud på grønttjenester på festningen og utforming av vedlikeholdsplan. Skjøtselsplanen ble laget bl. a. på grunnlag av BM-rapport 39-2003 om biologisk mangfold på Bergenhus Festning (2005).[2]
Parkanlegg, voller og plener
Gamle parklandskap som Bergenhus er gjerne stabile biotoper med lang kontinuitet. Store, gamle trær, festningsmurer, gamle bygninger og andre stabile vegetasjonssamfunn utgjør viktige kvaliteter for mange arter, derav flere sjeldne og truete. Skjøtsel og vedlikehold som ivaretar kontinuiteten er derfor vesentlig. Størst artsrikdom finnes i parker med stort innslag av gamle edelløvtrær og parker der skjøtselen ikke er for «intensiv». På Bergenhus utpeker skjøtselsplanen alleene, Kristkirketomten og kommandantens hage som de kanskje mest fremtredende elementene av kulturhistorisk og landskapsmessig verdi. De biologiske verdiene utpekes tilsvarende primært i (1) murer og voller, (2) bunkere/kjellerganger og (3) trærne i parkanlegget. I tillegg er det på Sverresborg (4) fjellknauser/bergvegger og engflekker med varmekjær vegetasjon, kantkratt og rødlistede insekter. Disse fire elementene har også stor betydning for det kulturhistoriske og rekreative, og det er viktig å vurdere alle tre hensyn slik at skjøtselen best ivaretar samtlige. For utdypende informasjon om det historiske hage- og damanlegget på Bergenhus, se egen temaartikkel i denne planen skrevet av prof.emeritus i botanikk, Dagfinn Moe.
Skjøtselsplanen omfatter Bergenhus Festning definert av det areal som er eid av Forsvarsbygg v/NFV. Virkeområdet er inndelt i fire delområder (figur 1) som hver beskriver dagens verdier, tilstandsmål basert på et avveiet formål med lokaliteten og evt. restaureringstiltak. I tillegg listes elementene innenfor den enkelte lokalitet som det er behov for skjøtsel i. Selve skjøtselsbeskrivelsen av de enkelte elementene er skilt ut i underkapittel 4.2. For nærmere lokalisering av skjøtseselelementene, henvises det til Plankart for skjøtsel av grøntanlegg, plasser og veier på Bergenhus Festning (Smedsvik Landskapsarkitekter 2007).
Hager
Bergenhus festning har en hagehistorie som går helt tilbake til høymiddelalderen. Byloven av 1276 nevner bl.a. Kongens eplehage og Kongens «Lyst-Hafve». For ytterligere beskrivelse av det historiske hage- og damanlegget på Bergenhus vises til ovennevnte artikkel av prof. Dagfinn Moe. I dag er Kommandanthagen den eldste bestående hagen på Bergenhus. Den ligger ved Nattpostens bastion og er anlagt i annen halvpart av 1600-tallet. Regimenthagen som ligger på sørvestsiden av Regimentsbygningen er av nyere dato. Det samme gjelder hagen mellom Snekkerbrakken og Ingeniørbygningen.
Plasser og veier
Brolegning av veier og plasser på norske festninger har en betydelig tradisjon. Den første kjente etterretning om brolegging på Akershus har vi fra slottsregnskapene 1560-61, der det berettes at en Peder Brolegger brosatte i Borggården i 13 dager. Dette skal ha vært få år etter at man hadde begynt regelmessig brolegning av bygatene i Bergen.[4][5] Sannsynligvis var brosteinen satt i sand på leire.[6]
Også på andre festninger har betydelige arealer vært steinsatt gjennom lang tid, jfr. f.eks. 1700-tallets kuppelsteinsdekke mellom kanalen og kommandantboligen på Fredriksvern. Bergen kan ha inntatt en særstilling blant festningene hva angår omfang av brolegning, noe som kan ha med tilpasning til stedlige nedbørforhold å gjøre, og en rik broleggertradisjon i byen forøvrig. På et 1700-tallskart over Bergenhus indikeres tydelig at brolegningen, utført dels med kuppelstein (rund elvestein), dels med storgatestein, har nådd en nær enerådende utbredelse som veidekke på festningen.
Dagens vei- og plassdekker på Bergenhus består i hovedsak av grus, brostein og heller. Paradeplassen er gruslagt, typisk for 1800-tallets ekserserplasser, det samme er veiene/alleene. Slottsplassen ble steinbelagt på 1960-tallet med ulike steintyper lagt i mønster. Vei- og plassdekkene inngår i fredningen, og ifølge fredningsbestemmelsenes punkt 4 er anlegg eller utvidelse av veier eller plasser, oppsetting av gjerder, skilt, endring av belegg, planering, utfylling eller andre terrenginngrep ikke tillatt. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jfr. fredningsbestemmelsenes punkt 7.
Ved stabile grunnforhold er et veletablert brosteinsdekke lite vedlikeholdsintensivt. Det har stor fukttålighet, er lite påvirket av frostepisoder og er særdeles slitesterkt. Det er imidlertid visuelt sårbart for utskiftninger med stein av avvikende karakter. Ved behov for utskiftninger og gravearbeider — som vil kreve dispensasjon fra fredningen — er det derfor viktig at entreprenør har tilstrekkelig kompetanse og at gammel stein gjenbrukes.
[1] Jfr. forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900, Bergen kommune, Hordaland, (http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv-20060526-0586.html, lest 18.06.2012)
[2] Dokumentet finnes på nettadresen http://www.forsvarsbygg.no/Documents/Nedlastningssenter/Bilologisk%20mangfald/Region%20midt-s%C3%B8rvest/Bergenhus%20festning.pdf
[4] Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune, Hordaland. http://www.lovdata.no/for/lf/mv/mv-20060526-0586.html, lest 18.06.2012