Hovedprinsippet for vern er at områdets karakter og kulturminneverdier verdi skal bevares. Det betyr at verdifulle elementer skal vedlikeholdes og om nødvendig repareres, men ikke endres. Regelmessig ettersyn og vedlikehold er viktig for å unngå skadeutvikling og behov for større reparasjoner og utskiftninger. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er det beste vern, og i lengden også det billigste.
Der antikvariske verdier er gått tapt gjennom uheldige endringer, kan tilbakeføring være ønskelig og aktuelt. Motsatt kan deler av kulturmiljøet tåle visse endringer, uten at kulturhistoriske verdier nødvendigvis går tapt. Tilbakeføring av byggverk skal gjøres på veldokumentert grunnlag og etter godkjenning fra Riksantikvaren. For tilbakeføring eller endringer av kulturmiljøet gjelder det samme, samt at grunnlaget for biologisk mangfold ikke må forringes. Dette er utdypet i kapitlet om vern.
Vern innebærer altså ikke at all forandring er utelukket, men at hensynet til festningens antikvariske verdier konsekvent må legge premisser for endringer og ivaretagelse. Dette gjelder også i det små: Summen av mange små, uheldige inngrep vil over tid vesentlig forringe områdets kulturhistoriske verdi. Det vil også være en fare for tap av viktige kulturhistoriske spor som kan være vanskelige å skille fra mindre vesentlige elementer.
Verneplanen skal gjennom tydeliggjøring, dels av festningens antikvariske verdier, dels av eksisterende regelverk, legge grunnlaget for en antikvarisk forsvarlig forvaltning av festningen. Den kan suppleres av tematisk avgrensede planer, f.eks. for ivaretagelse av biologisk mangfold. Et tilstrekkelig plan- og prosjekteringsarbeid setter forvaltende og antikvariske myndigheter i stand til å treffe riktige beslutninger.