| Inventaropplysninger | |||
|---|---|---|---|
| Inventarnavn | Håkonshallen | ||
| Inventarnummer | Kompleks 112, bygg 264 | ||
| Byggeår | 1261 | ||
| Opprinnelig bruk | Kongehall | ||
| Nåværende bruk | Kultur/sport (Museum, festsal) | ||
| GAB-nr | 139850084 | Grunnflate | 723 m2 |
| Ant. etg. | 3 | ||
| Vernestatus | Fredet: Automatisk fredet i hht kml § 4, og Forskriftsfredningens av mai 2006 iht. kml § 22 A. | ||
| Verneomfang | Hele middelalderbygningen. Kongeinngangen og restaureringsarbeider fra 1944-61 inngår i vernet. | ||
| Formål | Automatisk fredete anlegg forutsetter ikke formål og begrunnelse. Sikre en unik steinhall bygget etter forbilder fra kontinentale og engelske gotiske steinhaller. | ||
| Vernebegrunnelse | Hallen har arkitektoniske og kulturhistoriske verdier av nasjonal og internasjonal betydning. | ||
Håkonshallen
Håkonshallen er en høyreist natursteinsbygning i tre etasjer med trappetrinnsgavler. Hjørner, dekorative vindusomfatninger, vannspylere og blindbuearkader av tilhugget kleberstein. Spissbuede blyglassvinduer og etasjeskiller i tre og murte buehvelv. Saltakskonstruksjon i tre, tekket med falsete kobberplater.
Publisert: tirsdag 5. januar 2016 Sist endret: torsdag 1. desember 2016
1261
Første kjente bruk av «Steinhallen» omtales, da Håkon Håkonsson var vert for gjestebud ved bryllupet og kroningen til sønnen, kong Magnus Lagabøte. Hallen var da landets største og mest representative festhall i stein, bygd for store anledninger i kongehusets og rikets historie. Foran hallen og parallelt med den mot Vågen, ble det opprinnelig reist nok en steinhall som det nå bare er ruiner av. Kongsgården i stein var omgitt av en ringmur trolig med to portkasteller.
1266
Hallen brant. Opprinnelig gulv ble trolig båret av bjelker og dragere som hvilte på opplagsstein i murene og klebersteinspillarer. Fikk nå nye, kraftige hvelv som bærer gulvet i festsalen. Gulvnivået i underetasjen senket.
1300 - 1500
Hallen kom i forfall da kongehuset flyttet fra Bergen og senere fra landet i senmiddelalderen. Kan en tid vært sporadisk anvendt til representasjon ved kongebesøk; ble senere brukt bla som lager og som magasinbygning, med skiftende takformer og under skiftende navn.
1450 - 1490
1450 – 1490: Etter en brann i 1429 ble festhallen,«Den store Sal», satt i stand og fikk ny hovedportal i kleberstein og i sengotisk stil. Dette er i dag kongeinngang.
1580
Ca. 1580: Scholeusstikket, den eldste kjente avbildning av Bergen og av Håkonshallen lages. Hallen er fremstilt med trappegavler – et viktig grunnlag for restaureringene i andre halvdel av 1800-tallet.
1680 - 1840
Fungerte og ble innredet som magasinbygning for Bergenhus Festning, noe som reddet bygningen. Skiftende takformer.
1840
Ca. 1840: «Gjenoppdaget» som kongehall av bla Lyder Sagen og I.C. Dahl.
Tanker om restaurering lansert og arbeidet for av bla Fortidsminnesmerke- foreningen og antikvar N. Nicolaysen.
1850 - 1895
Oppmålingstegninger av hallen av Georg Bull. Forslag til restaurering tegnet av arkitekt Chr. Christie, og arbeidet med restaurering ledet av ham og av arkitekt Peter Blix. Christie tegnet også store deler av inventar som dører, smijernsbeslag, m.v. To peiser satt inn i hovedhallens østvegg. Både ut- og innvendig ble hallens gråsteinsvegger dekket med sementpuss-lignende materiale. Arbeidet ferdig 1895, men hallen var lite egnet til praktisk bruk, verken til representasjon eller som museum.
1910 - 1916
Hovedhallen ble rikt utsmykket i regi av Gerhard Munthe. Murmalerier på høyseteveggen og på langveggene, smijern, tekstiler (gulv- og veggtepper) og glassmalerier. Lite egnet til praktisk bruk også etter denne utsmykkingen
1944
Nederlandsk båt lastet med ammunisjon til tyskerne eksploderte på Festningskaien nedenfor Håkonshallen. Hallen kom i brann, utsmykkingen ble ødelagt og bare utbrente murer sto igjen av hovedhallen.
1944
Utgravninger i og utenfor den utbrente hallen, ved arkitekt Gerhard Fischer.
1946
Komite for gjenreisning av Håkonshallen oppnevnt ved Kgl Res. Ga retningslinjer for bruken av hallen; bl.a til banketter. Kjøkken ble en nødvendighet.
1955 - 1961
Arkitektkonkurranse for restaurering av hallen. Vinneren, Johan Lindstrøm, døde i 1958 og arkitektene Jon og Claus Lindstrøm og Peter Helland-Hansen førte arbeidet videre. Målsetting: «Vår tids tilskudd til verket». Konkurranse om utsmykking av hovedhallen utlyst i 1958 og av oppnevnt utsmykkingskomite. Vinnere: Sigrun Berg, Synnøve Anker Aurdal og Ludvig Eikås. Hallen sto ferdig restaurert i 1961 og ble gjenåpnet 14. september.
1961 - 2012
Håkonshallen har i dag flere funksjoner: Den er museum, åpent hele året for både skoleklasser, lokalbefolkning og turister. Det er selve hallen, med interiør, som er det museale objekt. Etter bestemte retningslinjer tjener den også som fest- og representasjonshall ved store anledninger og den blir brukt til konserter, bla Festpillene i Bergen. Håkonshallen er den største verdslige bygningen fra middelalderen som fremdeles står i Norge, og den er i daglig bruk, slik formålet med den siste restaureringen var.
Bygget Håkonshallen ivaretas og forvaltes av Statsbygg (Arbeids- og administrasjonsdepartementet). Bruksforvaltningen av Håkonshallen har Kulturdepartementet delegert til Bymuseet i Bergen v/Bryggens Museum.
Ingen treff