| Inventaropplysninger | |||
|---|---|---|---|
| Inventarnavn | Rosenkrantztårnet | ||
| Inventarnummer | Kompleks 112, bygg 265 | ||
| Byggeår | Ca. 1270: Byggherre Magnus Lagabøte | ||
| Opprinnelig bruk | Forsvar, festning/representasjon | ||
| Nåværende bruk | Kultur/sport (Museum) | ||
| GAB-nr | 139855647 | Grunnflate | 239 m2 |
| Ant. etg. | 7 | ||
| Vernestatus | Fredet: Automatisk fredet i hht kml § 4, og Forskriftsfredningens av mai 2006 iht. kml § 22 A. | ||
| Verneomfang | Hele bygningen fra middelalder og med påbygg fra 1500-tallet, inklusiv det rekonstruerte og restaurerte tårn fra 1966. | ||
| Formål | Automatisk fredete anlegg forutsetter ikke formål og begrunnelse. Fredningen skal sikre et unikt forsvars- og representasjonstårn med arkitektur både fra middelalder og renessanse. | ||
| Vernebegrunnelse | Tårnet har arkitektoniske og kulturhistoriske verdier av nasjonal og internasjonal betydning. | ||
Rosenkrantztårnet
Rosenkrantztårnet var opprinnelig et forsvarskastell/tårn i stein bygget i fire etasjer. Nå restaurert forsvars- og residenstårn med fasader av naturstein, klebersteinsdetaljer og kvaderstein. Trebjelkelag og øvre del i støpt betong. Innervegger i rom fra renessanse er hvitkalket og vegger i rom fra middelalder i fristilt naturstein. Saltak tilbaketrukket fra brystningsvern med vektergang, løkkuppel og skifertekking.
Publisert: tirsdag 5. januar 2016 Sist endret: torsdag 1. desember 2016
1248
Håkon Håkonsen reiste ringmur rundt den gamle kongsgården på Holmen
1270
Kong Magnus Lagabøte lot eise et tilnærmet kvadratisk festningstårn (kastell) i det sørvestre hjørnet av ringmuren om kongsgården.. Tårnet hadde tre etasjer med kjeller under, ble kalt ”Kastellet ved sjøen”. Over kjelleren var vaktrom for soldatene, over det kongens kapell, og over det igjen hans private «soverom».
1520
Kastellet ble satt i stand og fikk ny etasjeinndeling av den danske kong Christian IIs høvedsmann Jørgen Hanssøn. Han bygde også et åpent forverk, et ringmurstårn med vollgrav og vindebro. Forverket var lagt inntil østsiden av middelalderkastellet med nesten like stort i grunnflate som det opprinnelige tårnet. Den nye inngangen til tårnet var gjennom en vindelbro og hovedinngangen til kongsgården gjennom en port i nordre forverk.
1560 - 1568
Erik Rosenkrantz var lensherre på Bergenhus og satte i stand det forfalne kastellet med forverk, og bygde flere nye etasjer over forverket. Han kalte inn murmestre og lot dem bygge to eldre anlegg om og på til et syv etasjers forsvars- og residenstårn. Middelaldertårnet fikk ny etasjeinndeling, mens forverket også ble bygd opp i full høyde.
De to eldre anleggene ble føyd sammen under samme tak, og foran dem ble det reist en helt ny sørmur og sørfasade mot byen. Midt i den nye sørmuren ble det anlagt en vindeltrapp som ga adgang til de ulike etasjehøydene i de to delene av tårnet. På sørmurens tak, på toppen av vindeltrappen, ble det montert en løkkuppel.
1563 - 1567
Årstallet 1563 står i gavlfeltet på tavlen i sørmuren. Arbeidet på tårnet fortsatte til 1567.
1620
Pga. lekkasjer ble det lagt nytt tak over murene og vektergangene.
1740
Brukt som kruttmagasin.
1848
Restaureringstiltak i regi av I. C. Dahl og det ble påvist spor av tårnet slik det sto før ombygging i 1600 – 1700 årene.
1870 - 1940
Antikvar Nicolaisen reviderte Dahls restaureringsideer. Frem til 1940 foretok først Peter Blix og så Georg Fischer bygningsarkeologiske undersøkelser. Tårnets funksjon som arsenal opphørte i 1930-årene. Like før 1940 ble det åpnet for publikum.
1944
En ammunisjonsbåt lastet med tysk ammunisjon gikk i luften ved havnen. Tårnet fikk store skader.
1945 - 1966
Undersøkelser i og gjenreising av murverket i regi av Gerhard Fischer. Utvendige tykke lag av sementpuss fra middelalder og frem til 1800-tallet ble fjernet og bruddsteinsmuren ble fuget slik de står i dag.
Hvelv fra 1700–tallet ble revet og viktige trekk i de middelalderske partiene kom frem. Etter dette ble målsetting for restaurering av tårnet å gjenreise det slik det sto i Rosenkrantz’ tid, men med de middelalderrommene i de tre nedre
etasjene. Rommene ellers står stort sett som de gjorde på 1500 – tallet. Det samme gjelder eksteriøret med rekonstruert løkkuppel på toppen av vindeltrappen og sadeltak med gavler i vest og øst..
1966
Rosenkrantztårnet gjort tilgjengelig for publikum og tjener som museum og forsamlingslokale. Bygget ivaretas og forvaltes av Statsbygg, og forvaltes som museum av Bymuseet i Bergen/Bryggens Museum.
Ingen treff