| Inventaropplysninger | |||
|---|---|---|---|
| Inventarnavn | Traversmur | ||
| Inventarnummer | 1004 | ||
| Byggeår | 1680 | ||
| Opprinnelig bruk | Festningsmur | ||
| Nåværende bruk | Festningsmur | ||
| Vernestatus | Fredet | ||
| Murverk | Konstruert som kistemur. Murverket består av tilhogde stein på innsiden og øverste skift utside, mer tuktede stein på utside for øvrig. Murverket er sementspekket. | ||
| Murkrone | Skiferheller på murkronekant, ellers dekket med gresstorv. | ||
1004 Traversmuren
Traversmuren var opprinnelig en forbindelsesmur mellom Sandbatteriet og det tidligere Ravelinet. Muren ligger på vestsiden av atkomstveien opp til festningen og følger denne veien helt opp til festningsporten/Sandbatteriet. Det er en frittstående blenderingsmur, murt av huggen naturstein i kalk.
Publisert: søndag 3. januar 2016 Sist endret: torsdag 1. desember 2016
1667 - 1689
Taversmuren vises på Henrik Rüses plan fra 1667 som ble lagt til grunn for den store festningsutbyggingen 1660- og 70-årene. Muren vises ikke på Willhelm Coucherons kart fra 1681 (et kart som viser at en god del av utbyggingen fortsatt gjensto), men på et senere udatert kart tegnet av samme mann fra mellom 1681 og 1689. Traversmuren skulle beskytte inngangen til festningen.
1787
Traversen mellom sandbatteriet og det tidligere ravelinet var i dårlig forfatning. Store deler av muren var blitt skylt bort, slik at sjøen ved høyvann gikk over brysteverket og gjorde skade på den bakenforliggende kommunikasjonslinjen mellom ravelinet og festningsporten. Traversen ble derfor utbedret.
1961
Muren ble istandsatt samtidig med Sandbatteriet. Murkronen ble dekket med Hardanger-heller, skråningen på vestsiden ble beholdt som gressvoll. Plassen mellom Sandbatteriet og Traversmuren ble parkmessig behandlet og tilrettelagt for drosjeholdeplass med telefonkiosk. (møteref. Bergenhuskommiteen 23.mai 1961, Riksantikvarens arkiv)
Ingen treff