1011 Ahlefeldts bastion
Ahlefeldts bastion ble oppført i166o-årene, men ble ombygget og delvis fjernet ved utvidelse av veien langs kaien. En liten del av vestre flanke står igjen, resten er en rettlinjet erstatningsmur fra1897.
Publisert: søndag 3. januar 2016 Sist endret: torsdag 1. desember 2016
1667
Slaget på Vågen i 1665 og frykt for videre involvering i krigen mellom England og Nederland førte til en storstilt utbygging av festningsverkene på Bergenhus. Etter Henrik Ruses plan ble hele området som gikk under navnet «Kommunen» (området mellom slottsgården og Sverresborg) omgitt av voller konstruert av løse stein og jord. Vollene strakte seg fra slottet langs sjøkanten mot nordvest og videre mot nordøst mot Bontelabo til den nordlige pynt av Sverresborghøyden og videre til Sverresborg fort. Derfra førte vollene mot sydvest over den Koengen og tilbake til slottet. Nordpynten ble anlagt som en halvbastion fundamentert på bolverk.
1920
Ny sporplan vedtatt 28.juni. Den nye planen forutsatte en innrykking av Koengens rangerstasjon i Sverresborghøyden. På den måten ville man unngå å beskjære Nordpynten og Ballasttangens bastion, men planen la fortsatt opp til en trasé gjennom Ahlefelds bastion. Det ble foretatt en skjæring av bastionen på ca. 9.5 meters bredde. Fordi man ikke hadde avgjort om veien skulle legges i tunell gjennom bastionen eller om bastionen skule fjernes i sin helhet, ble stein og jordmasser lagret på festningen til en evt. rekonstruksjon. Av økonomiske grunner og i påvente av en avgjørelse ble bastionen liggende som en ruin fram til 1928. (Brev fra borgermesteren i Bergen til Riksantikvaren datert 15.sept. 1928, Ras arkiv).
1928
Bergen bystyre besluttet å fjerne Ahlefeldts bastion i sin helhet.
Beslutningen godkjent av Forsvarsdepartementet. (Brev fra Forsvarsdepartementet til Riksantikvaren, datert 12.nov. 1928, Riksantikvarens arkiv).
1976
1976 (4.des): En del av fjellet under festningsmuren raste ut, og blokk og stein ble liggende på fortauet. (Det fremgår ikke av møtereferatet hvilket parti av muren det er snakk om, men man regnet med at årsaken var spregningsarbeider som var gjort i forbindelse med tidligere veiutvidelser). (Møteref. 17.1.1977, Riksantikvarens arkiv)
Ingen treff