| Inventaropplysninger | |||
|---|---|---|---|
| Inventarnavn | Sandbatteriet | ||
| Inventarnummer | 1003 | ||
| Byggeår | 1660 | ||
| Opprinnelig bruk | Kanonbatteri | ||
| Nåværende bruk | Del av parkanlegg/kulturminne | ||
| Vernestatus | Fredet | ||
| Grunn/fundament | Gressplen/grus/fortau nærmest murfot. Fundamentering ukjent | ||
| Murverk | Alle murer i naturstein, opprinnelig murt i kalk, nå sementfuget. Indre murer inn mot festningen har en annen karakter enn utvendiger murer, som har mer tilhugne stein og jevne skift. | ||
| Porter/åpninger | Gitterport opp til batterinivået. | ||
| Murkrone | Skiferheller | ||
| Voller | Vollene er nedsunket og for lave til å illudere en historisk situasjon | ||
1003 Sandbatteriet
Sandbatteriet legger sør for Rosenkrantztårnet og er i hovedsak en kistemur med naturstein og kalkmørtel. Ytre murer er reetablert i forbindelse med kaianlegget og kan ha en annen konstruksjon.
Publisert: lørdag 2. januar 2016 Sist endret: torsdag 1. desember 2016
1640 - 1650
Etter Christian IVs besøk på Bergenhus i 1640-årene fikk lensherren Henrik Thott ordre forsterke slottsområdet. I 1644 satt han i gang med en befestning som bestod av jordvoller med bastioner av gammelnederlandsk type. På Geelkercks kart fra 1646 ser vi at en av bastionene hadde samme posisjon som Sandbatteriet.
1667
Slaget på Vågen i 1665 og frykt for å bli videre involvert i krigen mellom England og Nederland førte til en storstilt utbygging av festningsverkene på Bergenhus. Etter Henrik Rüses plan ble hele området som gikk under navnet «Kommunen» (området mellom slottsgården og Sverresborg) omgitt av voller konstruert av løse stein og jord. Vollene strakte seg fra slottet langs sjøkanten mot nordvest og videre mot nordøst mot Bontelabo til den nordlige pynten av Sverresborghøyden og videre til Sverresborg fort. Derfra førte vollene mot sydvest over den Koengen og tilbake til slottet. Sandbatteriet ble anlagt/ ombygd for (hvor mange kanoner?) på sydsiden av festningen mot Vågen. Arbeidet med vollene ble utført på slutten av 1660-tallet og utover på 1670-tallet.
1679
Sandbatteriet ut til Vågen ble forbedret. Ny port som gikk ut til festningsbryggen ble etablert mellom Rosenkrantztårnet og Sandbatteriet.
1700
Skriv, datert 2.mars 1700 fra oberst v. Heinen til Kongen heter det: "Verkene på Bergenhus sterkt forfalt, hvilket skyldes den omstendighet at voldmuren var opført av løs sten uten kalkforbindelse. Paa flere steder var muren styrtet sammen og det bakenfor opkastede jord utglidd som følge av den megen regn". Sandbatteriet ble ikke utbedret.
1748 - 1750
Det ble opplyst at alle hus og hele ringmuren skulle utbedret med kalk og pinnestein. Trolig omfatter begrepet «ringmuren» i denne sammenhengen vollmurene, da dagens ringmur (rundt slottsgården) omtales som «indre mur» (denne muren ble utbedret i 1745).
1764
Forfallet på murene fortsatte store deler av 1700-tallet. Rapport fra Rummelhof: «Murvolden paa hovedfestningen er paa mange steder nedfalden. Næsten dagelig faller sten av Sandbatteriet.»
1765
Innberetning fra admiral Rømeling: «Sandbatteriet ble satt istand og volden dosert på nytt».
1774
Sandbatteriet istandsatt.
1791
4 kanoner montert. (BHF skrifter nr. 35, Wahl, s. 13)
1961
Murene settes i stand og hellestein på toppen utbedres. Jordvollen gis en regelmessig profil og trær og busker beskjæres.
1963
Følgende vedtak ble fattet etter Bergenhuskomiteens møte: «Den påbegynte mur fullføres fram til hjørnet mot kaien. Det oppstilles en prøve på en hjørnepillar. Derretter fatter man endelig vedtak om løsningen av hjørnet. I sin tid sørges det for anlegg av en liten hellelagt platting oppe på batteriet til bruk ved omvinsning. Den nærmere utforming av plattingen og en evt. kjøkkenhage må skje senere. I bunnen av trappen bør det anbringes et stengsel, hvis utforming vil bli tatt opp samtidig med løsningen av hjørnepillaren» (Møteref. Bergenhuskommiteen 25.09.1963, Riksantikvarens arkiv)
1965
Besluttet at den lave muren rundt «åttekanten» skulle utføres i gråstein. (møteref. 24.5.65, Riksantikvarens arkiv)
Ingen treff