1834
Oppført og overlevert 9. januar. Beskrevet i inventarbeskrivelsen for «Det paa Bergenhus festnings opførte nye Marqvetenteriebygning» som: «En deels af Tømmerlaft med Mursteens Klædning, og deels af Mursteen opført Bygning, den ene Ydersiide af Træ 32 Alen og den andre 39 Alen lang hvoraf 14 Alen Muur hvor Fløi 16 Alen brede med Tag af Spærværk, Sutag, Lægter og røde Tagsten samt 14 Glaspander til Lysning på Loftet, belagt med Platlod, og Platlods Krave omkring Skorstenen paa Taget; samt omkring Bygningen ere Bliktagrender med 5 nedgaaende Blikrender. Huset bestaar af en Etage med Kielder og stort Loftsrum».
1880
Omtalt (i St.Prp. 20, 1880) som en marketenteribygning, 1 etasjes bygning med 2 fløyer, oppført dels av tømmer med mursteinsbekledning, dels av mursten. Den ene side er 24,5m lang hvorav 8,8m grunnmur, den andre side 20,1m med en bredde på 10 m. I den østre grunnmurede fløy ble det dette året innrettet 4 nye militære fengslser med en forgang. I den andre del en stor forgang med 3 værelser til kontorer og 1 besiktelsesrom for arsenalet og i den søndre fløy 2 værelser, 1 kjøkken med spiskammer samt to loftskamre til bolig for arsenalforvaltere.
1881
Tegning av første etasje og loft sammen med Arsenalforvalterboligen mot Vågen. Her benevnt som «Marketenteribygningens Indredning til militære Arrester, Arsenalskontorer og Bolig for Arsenalsforvalter 1881». På eksisterende del av bygningen er det inntegnet en midtgang med to arrester på hver side. Loftsrommet er benevnt som «Kronarbeider barakke» og ser altså ut til å ha vært i bruk som sovesal for arbeidere ved festningen. Kjellerrom ikke inntegnet. Ingen åpninger mot vest (Vågen), sidevendt trapp mot øst. (Dette kan brukes som bildetekst)
1892
Inntegnet på arkitekt P. Blix' kart over arkeologiske undersøkelser på Bergenhus. Bygningen som helhet er benevnt som Arsenalforvalter kontor og bolig, og var på dette tidspunktet nesten sammenbygd med et stort treskur mot øst.
1898
Omtalt i St.prp som «Arsenalbygningen (før Marketenteribygningen), en enetages Bygning med 2 Fløye, opført dels af Tømmer med Mursetnsbekledning, dels af Mursten. I den østre Grundmurede Fløy er indrettet 4 Militære Fængsler med 1 Forgang» (St.Prp. 10, 1898)
1913
En liten latrine av bordklædt stænderværk 1,2x1m med stentækket pulttak tilbygd. I bygningen er det indlagt elektrisk lys (St. Ppr. 10, 1913)
1910 - 1920
Teknisk kart fra denne perioden viser bygningen med dobbeltløpet trapp mot øst.
1932
Tegning som viser at bygningen er i bruk som kontor, verksted, kull- og vedbod samt WC. Tre åpninger mot vest (Vågen).
1944
Arsenalforvalterboligen ble sterkt skadet under eksplosjonsulykken. Taket hadde knekt sammen og vestre del mot Vågen var for en stor sammenrast. Østre del (Artilleribygningen) hadde mindre skader (murene sto, men taket var revet av). (Rapport om bygningene på Bergenhus, G.Fischer 26.april 1944, Riksantikvarens arkiv) Taket på Artilleribygningen ble etter hvert erstattet av et midlertidig, lavt tak og bygningen ble innredet til kontorer.
1945 - 1949
Tatt i bruk av Gerhard Fisher i forbindelse med gjenoppbyggingen av Bergenhus, Bygningen ble blant annet brukt til ildsikker oppbevaring av viktige gjenstander og materiale. Behov for større kontorplass førte til at en tyskerbrakke ble tilflyttet og satt opp på deler av branntomten mot vest.
1949
Forslag fra kommandantskapet om å innrede arrestrom i Arsenalbygget. Utdrag fra svar brev fra Gerhard Fischer 22.1.49: Ved eksplosjonen ble Arsenalbygningen praktisk talt helt ødelagt. Bare veggene i østre del sto igjen (dvs. veggene i Artilleribygningen). Disse skulle også rives, men da det ikke fantes noe brukbart rom på Bergenhus, ble ruinen overlatt til opprydningsarbeidet som bekostet nytt tak og innredet et par kontorer. Dessuten fikk vi nødvendig oppbevaringsrom for de mange verdifulle funn fra gravingene. Da vårt arbeid etter krigen ble utvidet betydelig og krevde større tegneplass, ble en ny kontorbrakke bygget til, hvor også ledelsen kunne bo. Men denne bygningen er langt fra ildsikker, så alle funn blir daglig bragt inn i ”Arsenalbygningen”. .. ”Dessuten bruker vi i arbeidstiden det relativt ildsikre sørøstre rom til oppbevaring av uerstattelig materiale, films, dagbøker, ferdige tegninger osv. De to nordre rom brukes hele sommerhalvåret som oppholds- og soverom”. … ”Som den ansvarlige leder for den bygningsarkeologiske undersøkelse og reparasjon av de middelalderlige bygningene på Bergenhus mener jeg at der ikke kan avgis noe rom i denne bygning.” (RA arkiv)
1969
Restaureringen fullført av G. Fisher. I et senere brev (1973 se under) sier han at selv om bygningen var adskillig ødelagt var det gode holdepunkter for restaureringen. Tre sider var bevart og kvadringen ved hjørnene og båndene under vinduene gikk fram til vestsiden som for øvrig var ødelagt ved sammenbygningen med den nyere Arsenalforvalterboligen».
1970 - 1973
Tyskerbrakken revet. Artilleribygningen malt.
1979 - 1981
Bygningen reparert og modernisert; oppholdsrom, kjøkken, to soverom, bad og dusj pusset opp for å tas i bruk av personell fra Forsvaret og Riksantikvaren etter avtale. Varmekabler i gang og bad. (FBs arkiv)
2005
Vannledning som forsyner Artilleribygningen utbedret. (FBs arkiv)
2009
Artilleribygningen hadde setningsskader og var utvendig sterkt preget av feil materialbruk og manglende vedlikehold. Utbedringer på slutten av 1970-tallet og senere var utført med sterke sementmørtler som førte til fuktopphoping i murverket og frostskader i veggene. I flere partier på veggflatene hadde pussen løsnet og falt ned. Der sementpussen var påført direkte på teglsteinen var det stor fare for sementpussen også ville skade og rive med seg underliggende tegl. På grunn av stor fare for tap av bygningens kulturminneverdi (TG3) ble bygningen tildelt midler til ekstraordinært vedlikehold. To nyere vinduer mot Vågen ble malt opp på stedet, mens to vinduer fra 1970-80-tallet (mot sør/Håkonshallen) av dårlig kvalitet ble skiftet ut med nye, håndverkslagde vinduer. Alle øvrige vinduer ble tatt ut, reparert og malt.
2011 - 2012
Utbedring av utvendige fasader. Sementpuss fjernet og erstattet med kalkmørtel. Antikvarisk utbedring av fire vinduer. To nyere vinduer (mot sør/Håkonshallen) som var råteskadde erstattet med nye. To nyere vinduer (mot Vågen) ble malt opp på stedet, alle øvrige vinduer ble tatt ut, reparert og malt opp på antikvarisk godkjent verksted. Gjenåpning av hvelvet kjellerrom under huset. Rekonstruksjon av trappenedløp og dør med bruk av eksisterende rester (dørbeslag, rest av trapp). Konstruksjon av ny dobbeltløpet trapp inn til første etasje mot øst. Topphelle (repos) og trinn i skifer fra tidligere trapp gjenbrukt og supplert. Nyere inngangsdører mot vest og øst erstattet av håndverkslagde dører på grunnlag av Gerhard Fishers tegninger (Sluttrapport fra Britt Alise Hjelmeland).
