Approbert av kong Christian VI og krigsminister Löwenörn. Tegningen er antagelig utført av festningens arkitekt, Michael Jansen Sundt. Den er signert/approbert av kong Christian VI og krigsminister P. de Löwenörn. Approbasjonsteksten lyder: «Wj approbere denne Teigning udj alt allernaadigst, og bevilge at der efter een nye Fæstnings udj Nordlandene paa det udj Situations Kortet med E beteigned Stæd ved BuuseSun Bugten maa anlægges, og paa den proponerede maade fuldföres. Skrefwed paa Vort Slott Friderichsberg den 13 April 1733 Christian R / L. de Löwenörn». Interessant er det at flere av bygningene har funnet sin form, men ikke sin endelige plass, og at en viktig funksjon som mannskapsbarakken ikke er inntegnet. Var den opprinnelig ment å ligge utenfor murene? Skannet fra original i Riksantikvarens tegningsarkiv RA 193-0660.
Presentasjonstegning. Tegningen er usignert og udatert, men en nesten tilsvarende er fra 1736. Kartusjen nede til høyre, med rik pastoral ornamentering, tyder på at dette er en presentasjonstegning og ikke en rapport- eller arbeidstegning. Den viser festningen slik den skulle ferdigstilles, ikke hvor langt arbeidet var kommet eller hvordan det skulle utføres. Og nå har er funksjoner og plassering falt på plass. Kartusjen har bokstavhenvisninger til alle de prosjekterte bygningene, som følger: A. Commendantens Huus; B. Magasinet; C. Krud Taarnet; D. Brygger og Bagerhuus; E. Braquerne; F. Material Skriverens Logement; G. Porten; H. Baarestuen; I. Fehuuset. Skannet fra original i Riksantikvarens tegningsarkiv RA 193-0650.
Anskueliggjort byggeprosess. Dette er en av flere tegninger fra byggeprosessen som viser hvor langt arbeidet var kommet – en rapport og anskueliggjøring overfor oppdragsgiveren. Teksten forklarer at det som er stiplet på profiltegningene viser hvor mye som gjenstår. Hvis vi f.eks. ser på profilet cccc (nede t.v.) mangler endel av glaciet og endel av vollgangen. Videre forklares at det som er farvet brunt på tegningen, og det som er markert med bokstaven O, ble oppført i 1734. Dette tyder på at såvel 0003 Kommandantboligen og 0006 Kruttårnet, foruten bygningen over portgjennomgangen og den daværende corps de guarde, ble oppført dette året. Skannet fra original i Riksantikvarens tegningsarkiv RA/93-0683.
Utgangen av 1737. Her får vi innblikk i hvor langt byggeprosessen var kommet ved utgangen av 1737. Profilrissene viser at festningen begynner å nærme seg fullendelsen, vollgangen er ferdig, og oppfyllingen av brystvernet er kommet godt igang unntatt ved profilet øverst til høyre, og også glaciet er nesten ferdigstilt. Bygningene synes også å være ferdigstilt, selv om farvekodene her muligens rommer hemmeligheter. Teksten forklarer til slutt at feltet som er markert med «N» utenfor festningsporten er den byggetomt som amtmannen har fått anvist for sin «Borrestufve og Andre Nødvendige Huuser», og som nå er blitt bebygget. Skannet fra original i Riksantikvarens tegningsarkiv RA/93-0685.
Kladd til ferdigstillelsestegningen. Tegningen som ble lagt frem ved festningens fedigstillelse er ikke lokalisert, hverken i Riksarkivet eller Riksantikvarens tegningsarkiv. Denne tegningen, som må betraktes som en kladd til ferdigstillelsestegningen, er det nærmeste vi kommer. Tegningen rommer mye tekst; vi gjengir noen utdrag: af Den Nye fæstning Wardöhuus Hvilken Er andviist Ved Fæstningens Leverantze Fra Mig Hvor Ved Fæstn ingen A forblifve, og Wed den Gienpart af Besigtelsen Som Ved Comendantskabet Efter de Höye Herrer udi Land Etatens General Comissariatets Resolution til Mig Dat. 22 Martj Indeværende Aaar samt Videre fra dend Ergangne Ordre Dat. 3 Junj 1738 [overstrøket]. Til Afgangne Amtmand Friman, Lientn. Mogens[en] og Foged Johan Wedege». En tildels overstrøket tekst nede til venstre kan tolkes dithen at Capt. og General Qvartermester L: Sundt» har levert «original Documenter». Skannet fra original i Riksantikvarens tegningsarkiv RA/93-0699.
Central-Commisionen for Norges Befæstningsvæsen. Tegningen er en av de relativt få vi kjenner fra første halvdel av 1800-tallet. Den er antagelig utført av Central-Commisionen for Norges Befæstningsvæsen som skulle foreslå modernisering og opprustning av Norges festninger. Vardøhus ble vurdert som uviktig for totalforsvaret, men viktig som suverenitetsmarkør og base for norsk politimyndighet. Anbefalingen var derfor at festningen burde opprettholdes og styrkes. Tegningen er interessant, både fordi den gir et innblikk i hvordan samtiden vurderte festningen som forsvarsverk, og fordi den redegjør for bygningsbestanden i en periode vi ellers synes å ha få andre innganger til. Vi får bl.a. vite at festningens innvendige mur er 3 alen (ca 1,3 m) høy, at den utvendig er 6¾ alen (ca. 4,2 m) og at graven er 17 alen (10,7 m) bred i bunnen. Glasiet og brystvernet vurderes som altfor lavt, hele vollgangen burde forhøyes med 2 alen (1,26 m) for å komme i skuddlinje mot dominerende høyder mot syd og nord. Videre ser vi at bombehuset ennå ikke eksisterer, og at ladetøyhuset – betegnet «Artilleriets opbevarings Huus for Ladetøi etc.» – står oppstilt på nordre bastion. Vi ser også at søndre rom i 0009 Slaveriet er avsatt til «Lazaret» (sykestue). Høyst sannsynlig er det dagens 0002 Corps de guarde vi ser på sin nåværende plass rett innenfor porten, karakteristisk med de brutte hjørnene (benevnt «Sergeant Boligen m Corps d'garde»). Verdt å legge merke til er det også at uthusbygningen (merket «t», vest for kommandantboligen) rommer «Brændeskuur, Bagerie, Fæhuse og Svinehus». Foto: Riksarkivet NRA JD3.
En plantegning fra tidlig 1800-tall. Vi kjenner ikke dateringen, men den må være fra etter napoleonskrigene siden f.eks. 0020 Kystvernbrakken er tegnet inn, og før 1838, da dagens corps de guarde etter all sannsynlighet eksiserte (jfr. katalog 0002): Den corps de guarde som her er inntegnet, er mindre og har ikke brutte hjørner i front slik dagens bygning har. Foto: Riksarkivet NRA AD 15.
Ønske om forbedringer. Tegningen kan være fra ca. 1847, da artilleribrigaden lanserte forslaget om å forbedre festningen. Muligens er tegningen laget for å anskueliggjøre situasjonen slik den var, med for lavt glaci og brystvern. Foto: Riksarkivet NRA AD 24.
Vardø 1890. Dette kartet fra 1890 gir et godt bilde av festningens plass i 1800-tallets Vardø. Festningen ligger helt anderledes åpent enn idag. Scannet fra original i Forsvarsmuseets arkiv.
