Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0001/seksjon 1 Hovedfortet/Kjernen

Image "page-128-1.jpg" without description M 1:600
M 1:600
Image "page-128-2.jpg" without description Kjernen omslutter Borggården. Midt på bygningen sees Trappetårnet. Foto: Kjetil Rolseth
Kjernen omslutter Borggården. Midt på bygningen sees Trappetårnet. Foto: Kjetil Rolseth
Image "page-128-3.jpg" without description Mellom Kjernen og den omsluttende Enveloppen finner vi den såkalte Diamantgraven.
Mellom Kjernen og den omsluttende Enveloppen finner vi den såkalte Diamantgraven.
Image "page-128-4.jpg" without description Port som leder fra Vestre hjørnekvadrant ut i vollgangen mel-lom Kjernen og Enveloppen (t.h. i bildet).
Port som leder fra Vestre hjørnekvadrant ut i vollgangen mel-lom Kjernen og Enveloppen (t.h. i bildet).
Image "page-128-5.jpg" without description Fra en av korridorene i forlegningsdelen. Vinduene t.v. vender mot syd.
Fra en av korridorene i forlegningsdelen. Vinduene t.v. vender mot syd.
Image "page-130-1.jpg" without description Tegningen viser sammenhengen og størrelsesforholdet mellom Kjernen (t.v), Diamantgraven og Enveloppen. Riksarkivet, OSCF, Ing.det., pk. 121.
Tegningen viser sammenhengen og størrelsesforholdet mellom Kjernen (t.v), Diamantgraven og Enveloppen. Riksarkivet, OSCF, Ing.det., pk. 121.
Image "page-131-1.jpg" without description «Detail til Vindu (Kaholm) i virkelig Størrelse.» Tegning signert Wilhelm von Hanno 1853. Riksarkivet, OSCF, Ing.det., pk. 121.
«Detail til Vindu (Kaholm) i virkelig Størrelse.» Tegning signert Wilhelm von Hanno 1853. Riksarkivet, OSCF, Ing.det., pk. 121.

Inventaropplysninger
Inventarnavn seksjon 1 Hovedfortet/Kjernen
Inventarnummer 0001
Byggeår 1849–56
Arkitekt Ing.kpt. Theodor Broch
Opprinnelig bruk Mannskapskaserne; artilleri for bestrykning av Enveloppens indre; kanonbatteri på taket (takbatteriet)
Nåværende bruk Elevforlegning
Ant. etg. 2
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Sokkel av granitt. Under østre fløy finnes to overhvelvede kjellerrom, hvert med et lite vindu.
Bæresystem Bær ende bruddstenskonstruksjon. Kjernens grunnplan beskriver ca. 1/2 sirkel og ligger innenfor og parallelt med Enveloppen (s.d.) Begge fløyer støter mot Gorgekasernen (s.d.). Hovedinngangene vender mot denne. Trappegangene er felles for Kjernen og Gorgekasernen og Hjørnekvadrantene. Hver etasje har 20 beboelsesrom med et vindu vendt mot gårdsrommet, og dør som vender mot et fortløpende galleri. Bordgulv på trebjelkelag
Vegger Yttermuren mot Enveloppen er av tilhugget gråsten og mot gårdsrom av tegl på sokkel av granitt. Alle skillevegger er av teglsten. Yttermurene har cordon-bånd av granitt.
Vinduer 40 vinduer mot gårdsrommet, for en stor del de opprinnelige tegnet av arkitekt von Hanno i 1853. Vindusruter innsatt i de 58 infanteriskyteskår mot Enveloppen
Dører Tre hovedinnganger: Fløyene har inngang og trapperom felles med Gorgekasernen og hjørnekvadrantene. I tillegg en inngang via Trappetårnet. Opprinnelige, tofløyede porter med gangdør i dørbladet til alle innganger.
Tak Flatt, betongdekket tak etter rehabiliteringen på begynnelsen av 1990-tallet. Mot gårdsplassen opprinnelig murstensmur med integrerte piper, mot utsiden reetablert jordbrystvern og innenfor dette stenbrystvern.
Piper Teglstenspiper med dekkplater av skifer, integrert i muren mot gårdsplassen.

1 Årstallet over porten er 1853, men dette betegner neppe ferdigstillelsen. Ant. var f.eks. vinduene ikke ferdig isatt før tidligst i 1854 (ark. von Hannos arbeidstegninger er signert 30. september 1853)

2 Riksarkivet, OSCF, Ingeniørdetasjementets arkiv, boks nr. 60: Inventarprotokoll for tiden fra 1. juli 1878 til 30. juni 1881.

Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: torsdag 1. desember 2016

1856
Hovedfortet var ant. tilnærmet ferdig i 1856. 1
1859
22 stk. 24 punds kanoner i vollaffutasje anskaffet til det åpne takbatteriet på Kjernens tak. Kanonene ble aldri montert, men kom til å bli liggende lagret i gårdsrummet frem til 1894. Batteriet hadde ytterst et 14' tykt jordbrystvern med en ca. 1 m høy indre tørrstenmur. Over batteriet var det et lett varetak – såkalt fredstak – av trelemmer på tømmerverk.
1860
Sprinkelporter «overalt anbragte» (hele Hovedfortet)
1868
Samtlige vinduer i 1. og 2. etg. «udvendig opmalede med guul Oliefarve».
1869
Bruddstensmuren pinnet og spekket med sementmørtel. Istykkerfrosne mursten uthugget og erstattet med nye. Murstensmuren mot gårdsplassen avvasket saltutslag med saltsyre. Samtlige vinduer overstrøket med linolje.
1871
Takbatteriet prøveskutt med en 51/2" riflekanon. «Adskillige Sprække hist og her» på takbatteriet utbedret, ant. oppstått i forbindelse med skytingen. Fredstakets trelemmer overmalt med grå oljemaling.
1874
Samtlige vær elser i 2. etg. og endel rom i 1. etg. fikk fotpanel, som så ble oljemalt.
1875
Etter ytterligere en prøveskyting med 51/2"-kanonen ble takbatteriet tatt ut av bestykningsplanen, idet man fryktet at konstruksjonen ikke ville tåle belastningene.
1877
Takbatteriets kanon sendt Fredrikstad arsenal.
1878
Innvendige galleriveggers skjoldmurer «stenskuret og hvidtet».
1881
I en inventarbeskrivelse fra dette året heter det at takbatteriet er «opteret [dvs. tilrettelagt] for en Bestykning af 20 Kanoner, – idet der er anbragt Granitsten for Sideretning og Pivot (...)». 2 Det heter videre at taket er tekket med asfalt.
1887
Fredstaket over takbatteriet ombygget. Taket ble nå høyere og kraget lengre ut, slik at det dekket gesimsen mot gårdsplassen og ledet vannet over denne. Samtidig ble pipene forhøyet.
1894
Oscarsborgs gjenvær ende munnladningskanoner, herunder takbatteriets som lå lagret i gårdsrommet, solgt til en dansk skraphandler.
1910
Fredstaket hevet og trelemmene erstattet med bølgeblikkplater.
1916
Takbatteriets jordfylling fjernet pga. tiltagende problemer med fuktopphopning. Tørrstensmuren utgjorde etter dette «møne» for et mer permanent fredstak som fungerte som sommerinnkvartering for soldater.
1926
Alle innvendige murflater i fortet malt med limfarve (ikke nødvendigvis for første gang).
1940
Tretaket og tørrstensmuren ødelagt under bombingen 9. april og siden fjernet.
1945
Taket over kjernen tekket med asfalt og papp.
1948 - 1949
Opprinnelig kalkpuss avhugget i samtlige rom og ganger i Kjernens 2. etg. samt i østre og vestre gang i 1. etg. Vegger og hvelv syrevasket og pusset med sementpuss, malt med «medusa»-maling. Lagt robolitbelegg på gulv i vaskerom, proviantrom og kantine.
1951
Samtlige 22 piper på Kjernens tak ommurt over tak. Teglstensmuren som forbinder skorstenene delvis fornyet og hele muren spekket.
1958 - 1960
Fortet innredet til forlegning for BSKA. Full oppussing, oljefyrt sentralvarmeanlegg, nytt kjøkken, vareheis, vaske- og toalettrom. Nytt oppforet tretak over Kjernen samt Østr e hjørnekvadrant. I begge fløyer, i både 1. og 2. etg., innredet dusjer og toalettrom.
1965
Rep. av mur i sydfasade.
1966
Spekking av murer.
1985 - 1989
Oppussing av korridorer og rom i 1. og 2. etasje samt befalsmessen.
1990 - 1991
Oppussing bad og alle bøttekott i Kjernen.
1993
Tretaket fra 1959 fjernet og det opprinnelige flate taket tilbakeført som en murt flate. Reetablering av jordbrystvernet med bakenforliggende mur, men denne nå fuget i betong.

Ingen treff