Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1002 Østre batteri

Image "page-272-1.jpg" without description M 1:1000
M 1:1000
Image "page-272-2.jpg" without description Østre batteri slik det stod ved fullførelsen i 1872, i det vesentlige overensstemmende med dagens situasjon. FMUs tegningsarkiv, skuff C 7/1.
Østre batteri slik det stod ved fullførelsen i 1872, i det vesentlige overensstemmende med dagens situasjon. FMUs tegningsarkiv, skuff C 7/1.
Image "page-272-3.jpg" without description Batteriet sett fra nord.
Batteriet sett fra nord.
Image "page-273-1.jpg" without description 1003 Søndre batteri i den skikkelse det fremstod da Østre batteri nettopp var ferdigstilt. Utsnitt av kart fra 1872. FMUs arkiv.
1003 Søndre batteri i den skikkelse det fremstod da Østre batteri nettopp var ferdigstilt. Utsnitt av kart fra 1872. FMUs arkiv.
Inventaropplysninger
Inventarnavn Østre batteri
Inventarnummer 1002
Byggeår 1871-72
Opprinnelig bruk Del av festningens utenverker, til forsvar av østre seilled
Nåværende bruk Kanonbatteri (musealt)
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Østre batteri har tre grubeformede kanonstandplasser med front sydover og mot Drøbaksundet, der de gamle Armstrong-kanonene fortsatt står i sine barbetteaffutasjer. Batteriet har brystvern av jord med en tre meter tykk betongforsterkning foran kanonmunningene. I bekledningsmuren, som er av bruddsten, er mellom kanonene anbragt ialt seks nisjer for ammunisjon. Batteriet står via en underjordisk gang i forbindelse med Østre reversgalleri, som fungerte som batteriets ammunisjonsmagasin.

Vern

Verneklasse

1

Vernets omfang

Hele batteriet med brystvern og kommunikasjonsgang.

Kommentar

Ht svært viktig batteri som fremstar i tilnærmet original stand. Sjeldent ogsa i europeisk malestokk.

Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: torsdag 1. desember 2016

1871 - 1872
Østre batteri bygget som åpent batteri på østenden av Fortsplassen. Til oppfylling av brystvernet ble det tatt 20.017 tønner jordblandet sand fra Hallangspollen. Kravesten til «Brystværnets Udkravning for Projectilplacement i hver Kanonstand» hugget av Kaholmens egen sten. Innfatning av porter til trappenedgangen til Østre reversgalleri samt 20 trappesten til samme i granitt fra Bolærne, så også sten til sideretningsbuene for de tre kanonstandene. Bruddstensmurene spekket med sementmørtel.
1873 - 1874
Batteriet bestykket med to 26,7 cm riflede Armstrong forladekanoner i barbetteaffutasjer.
1876
Ytterligere en kanon innkjøpt og montert i den søndre av de tre standplassene. Dette var den første kanon i Norge med «hydraulisk-pneumatisk kompressorbrems», dvs. sylindrisk rekylbrems av «moderne» type.
1912 - 1913
Antagelig siste skyting med batteriet.
1916 - 1920
Alt forladeskyts tatt ut av bruk i denne perioden, således også Østre batteri. Skytset ble imidlertid stående i sine stillinger.
1958
Saluttbatteriet flyttet til vollen foran Østre batteri.
1997
Saluttbatteriet igjen flyttet, denne gang til nåværende plassering (kfr. 1006).

Ingen treff