Skjold

Opprinnelig operativ sammenheng

Den militære strategiske situasjonen i nordområdene etter 2. verdenskrig medførte at Forsvarsledelsen fra begynnelsen av 1950-årene tok sikte på å organisere landmilitære styrker for forsvar av Indre Troms. På samme tid startet planleggingen av en stående brigade i Troms. Brigaden i Nord-Norge var operativ fra 1. september 1953. Øvingsplassene for brigaden ble fastsatt til Setermoen, Heggelia, Bardufoss og Skjold i Indre Troms og Skibotn i Nordre Troms. Skjold ble bygget ut som en av Brigadens store garnisoner med to leirer; Maukstadmoen for en infanteribataljon og et kløvkompani, Storholmen for et ingeniørkompani. Begrunnelsen for å legge en helt ny garnison til Skjold i Øverbygd var av operativ og beredskapsmessig karakter, idet man ønsket å dekke tilgangen til Målselvdalen fra nord og øst. Øverbygd var fra før et lite bygdesamfunn, og Forsvarets oppbygging fikk derfor stor betydning for distriktet også i sivil henseende, med utbygging av boliger, forretninger, skoler m.m.

Fysisk miljø

Skjoldkasernene er karakteristiske 50-tallsbygninger som finnes flere steder i landet.

Skjold garnison ligger beredskapsmessig sentralt plassert i Øverbygd øverst i Målselvdalen i Indre Troms. Landskapet er preget av elvedalen, med morenegrunn, fruktbar jord og stor, tett skog. Etablissementet Skjold garnison er i dag betegnet Skjold leir. Fram til 2006 bestod Skjold garnison av de to leirene Maukstadmoen og Holmen, men den militære aktiviteten i Holmen leir ble lagt ned og bygningsmassen solgt til et kommunalt selskap. I dag drives det filmproduksjon der.

Maukstadmoen, som ble bygget ut i perioden 1953–56 for en infanteribataljon med støtteavdelinger, utgjør en av de større leirene i Nord-Norge, og er på mange måter en typisk leir fra denne perioden. Leiren har en stram oppbygging med en tydelig funksjonsdeling mellom forlegninger, administrasjonsbygninger og driftsbygninger, og et klart skille mellom mannskaper og befal. Bygningsmassen har et enhetlig preg. Bygningene er stort sett i pusset betong og satt sammen av enkle sluttede volumer med en knapp detaljering, karakteristisk for 1950-tallets arkitektur.

I forbindelse med den store utbyggingen på 50-tallet ble det i denne tiden utviklet flere standardtyper for mannskapsforlegninger. Den typen kaserne som ble reist på Maukstadmoen fikk navn etter etablissementet – og er senere kalt «Skjoldkaserne» (tegnet av arkitekt A. Vejre, Oslo). Dette er en forlegning i tre etasjer med undervisningslokaler på loftet og med felles peisetue i en lav sidefløy. I hver etasje er det forlagt en tropp, med troppskontor. De menige bor på seksmannsrom, det er vaskerom/dusj/toalett, tørkerom og pusserom i hver etasje. På Maukstadmoen ble det oppført seks kaserner av denne typen. Bygningene var opprinnelig kalkslemmet tilsatt en gul farge og bar navn etter hvor i landet rekruttene kom fra («Heistad», «Evje», «Sannan» osv. ), er senere malt i ulike farger. Alle kasernene har nå  fredningsstatus, og er gjennom fornyelsestiltak tilbakeført med opprinnelig fasadebehandling. Innvendig fornyelse gjennomføres også med stor grad av opprinnelige material- og fargevalg.

Det ble også utarbeidet typetegninger for andre bygg; befalsforlegning med messe, sykestue, gymnastikksal med bad osv. Begge messebyggene på Maukstadmoen ble oppført etter tegninger av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas. Mannskapsmessen er i en etasje med en korsformet plan. Befalsforlegningen med messe har to forlegningsfløyer i hhv. to og tre etasjer og et enetasjes messebygg som binder dem sammen. Befalsforlegningen ble bygget med en enkel standard, med en- og tomannsrom på hver side av en gjennomgående midtkorridor. Rommene hadde vask på rommet og felles toalett og dusjrom i hver etasje. En karakteristisk takrytter er plassert på taket av begge messene. Messebyggene var typehus som ble oppført flere steder, blant annet finnes begge bygningstyper på Setermoen.

Bygningene karakteriseres av høy kvalitet i materialbruk og detaljer. Dette vises blant annet i gjennomgående bruk av skifer på alle tak og i inngangspartier, trappeoppganger m.v. I enkelte bygninger finnes interiører med en spesielt gjennomarbeidet utforming – dette gjelder f. eks. i velferdsbygget der kinosalen og kapellet er utformet med helhetlig materialbruk og detaljering.

Det sentrale leirområdet fremstår langt på vei slik det gjorde da leiren var ferdig utbygget i 1956. Enkelte nye bygg er kommet til etterhvert, men disse er stort sett plassert i utkanten av det opprinnelige leirområdet. Den opprinnelige leirstrukturen er opprettholdt slik at leiren stadig utgjør et typisk anlegg fra 1950-årene. Enkelte bygninger har i noen grad blitt ombygget på grunn av endret bruk, men for det meste er bygningsmassen godt bevart mht. hovedform, planløsning, materialbruk osv. Vinduene er skiftet i de fleste bygningene, men forøvrig er viktige elementer som taktekking, materialbruk i fasadene og elementer som rekkverk, takryttere og endel interiørdetaljer bevart.

Holmen leir ligger på Storholmen i Målselva. Leiren ble påbegynt i 1953 og sto ferdig i 1955. Det var da bygget en rekkehuskaserne, kjøkken/spisesal, befalsforlegning/messe, undervisningsbygg, magasin, garasjer m.m. Bygningsmassen besto av både trebygninger og murbygg, med den samme enkle volumbehandling og detaljering som på Maukstadmoen. Holmen leir er, i større grad enn Maukstadmoen, endret gjennom ombygginger og nybygg. Inne i leirområdet står også to laftede bygninger som skal være oppført på 1920-tallet. Bygningene er relativt godt bevart, den ene i bruk som fritidsmesse, den andre som lager.

Interiør i velferdsbygget, inv. nr. 0064.

Lager (Holmen leir), inv. nr. 0029.

Historikk

1944: Den første militære bebyggelse på Skjold besto av en sykeleir med en del brakker, depoter og garasjer oppført av tyskerne i 1944. Leiren inngikk i det tyske forsyningsområdet som fikk økt betydning under den tyske tilbaketrekning fra Finnmark og Nord-Finland. Det meste av brakkeleiren ble revet like etter krigens slutt, en del av brakkene ble sendt til Finnmark i forbindelse med gjenreisningen der. Enkelte lagerbrakker som ble stående var i bruk frem til ca. 2015, men ble så revet.

1953: Brigaden i Nord-Norge opprettet. Utbyggingen på Skjold startet.

1955: Bataljonen etablert på Maukstadmoen i april. Kløvkompaniet ble overført i november. Deler av leiren (bl.a. seks kaserner, mannskapskjøkken med spisesal, sykestue, garasjer og stall i to etasjer for 120 hester) tatt i bruk.

1956: Byggearbeidene i hovedsak fullført. Befalsforlegning, kontorbygg, ekserserhus, vakt, depotbygg med verksteder, velferdsbygg, sykestall m.m. var oppført.

1958: Hjulryttereskadronen (senere Oppklaringseskadronen) etablert på Skjold.

1984: Kløvkompaniet nedlagt som følge av at hestetjenesten i Hæren ble avviklet.

1987–88: Brigaden gikk over fra å være en ren infanteribrigade til å bli organisert som en panserforsterket brigade.

1994–96: Brig N gikk over fra å være en stående avdeling til en utdanningsavdeling med 12 mnd. gjennomgående tjeneste.

1998: Skjold var, sammen med brigadens øvrige garnisoner Heggelia og Setermoen, selvstendige garnisoner direkte under 6. Div. kommando. Skjold var kadreavdeling for den nye Brig N (mobiliseringsavdeling).

2007: 2. bataljon og Ingeniørbataljonen er brukere. Bygg i Holmen leir er solgt til Målselv kommune.

Vern

Maukstadmoen leir utgjør et svært godt eksempel på den store utbyggingen i Forsvaret på 1950-tallet. Dette er en periode som har hatt spesielt stor betydning i Nord-Norge. Maukstadmoen leir er meget representativ både mht. beliggenhet og strategiske forhold, funksjonell oppbygging og de ulike bygningstyper. Etablissementet har derfor stor militærhistorisk interesse. Maukstadmoen har også betydning i arkitekturhistorisk sammenheng. Utformingen av bygningene er meget karakteristisk for perioden både mht. hovedform, materialbruk og detaljering. Spesielt interessant er det at flere bygninger er tegnet av fremtredende arkitekter.

Sammenlignet med andre etablissementer fra denne perioden er Maukstadmoen av de best bevarte. Dette gjelder så vel leiren som helhet med overordnet struktur, sammensetningen av bygningsmassen med de enkelte bygningstyper, og hver enkelt bygnings grad av opprinnelighet. Maukstadmoen har derfor stor verneverdi.

Formålet med bevaring av Maukstadmoen er å ta vare på et typisk eksempel på en leir bygget ut på 1950-tallet. Bevaringen omfatter derfor det opprinnelige leirområdet med bygninger, veinett og grøntarealer. Bevaringen gjelder både messe- og administrasjonsbygg, forlegninger og velferdsbygg samt garasjer, verksteder og opprinnelige stallbygninger. Det er av stor betydning at bygningsmiljøet opprettholdes mht. overordnet struktur, bygningenes volum og hovedform samt opprinnelig materialbruk og detaljer i eksteriør og interiør.

Bevaringen omfatter også de to eldste bygningene på Holmen. Bygningene er relativt godt bevart og har verdi i sammenheng med historien i området før Forsvaret etablerte seg her.

Merknad

Forskriftsfredning av inventarer i verneklasse 1 ble gjennomført 06.05.2004.

Befalsforlegning/messe, inv. nr. 0042.

Kasernen «Evje», inv. nr. 0052. Bakenfor ses kasernen «Sannan» og «Heistad», henholdsvis inv. nr. 0051 og 0047.

192406 Skjold

Verneverdige inventar

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Bygninger i verneklasse 2, eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Bygning med fredet eksteriør

Bygninger i verneklasse 2, eksteriør