Korshamn

Ute av Forsvarets eie.

Opprinnelig operativ sammenheng:

Batteriet virket sammen med et nærliggende søsterbatteri på Porsøy. Batteriet inngikk i artillerigruppe Ofotfjord, som hadde til oppgave å forsvare innseilingen til Narvik mot allierte landingsoperasjoner. Narvik var på grunn av utskipningen av jernmalm over Ofotbanen en særdeles viktig havn for tyskerne.

At torpedobatteriet ble anlagt nettopp her synes geografisk velfundert. Plasseringen var ideell for å skape dybde i forsvaret av Ofotfjorden.

Fysisk miljø

Korshamn ligger på sørsiden av Ofotfjorden, på en halvøy med busker og lave trær. Anlegget omfatter to torpedobatterier, et ekstysk og et nyere fra 1981/82. Det ekstyske batteriet, som idag er ribbet for utstyr og delvis ombygd, ligger i en betongbygning på en gammel kai, med store porter i front som torpedoene ble svingt ut gjennom og skutt ut over vannflaten. En nyere kai ligger sør for det gamle batteriet, knyttet til det nyere batteriet med en asfaltert vei. I tilknytning til det nye ble det i 1984 oppført ny befalsforlegning og -messe. Farvannet rundt halvøya er stenet og grunt og stedet var lite egnet for landing med større båter før den nye kaien kom i 1981.

Historikk

Korshamn torpedobatteri.

1940: Natten til 9. april gikk tyske tropper i land på Hamnes like øst for Korshamn, uvisst av hvilken grunn, da det ikke eksisterte militære installasjoner her, og heller ikke forelå planer om slike. En teori går ut på at tysk etterretning har forvekslet Hamnes og Tjeldodden geografisk, for nettopp her var det fra norsk side planer om å bygge et batteri

1941–45: Batteriene på Porsøy og i Korshamn ble begge påbegynt våren 1941, men ikke ferdigstilt før i desember samme år pga. materialmangel. Batteriene var utstyrt med et 52 cm tvillingrør som skjøt tyske Gv7-torpedoer. I september 1944 ble begge batteriene ombygget til 53,3 cm trippelrør for ultramoderne G7N-torpedoer, av samme type som ble brukt på de tyske ubåtene. Den samme torpedotypen har vært brukt av Sjøforsvaret i mer enn 50 år etter krigen. Samtidig med oppdateringen av batteriet ble det bygd ut stillinger for to 20 mm Madsen luftvernkanoner. Ved kapitulasjonen var det norske polititropper fra Sverige som rykket inn og overtok vaktholdet.

1947: Dette året begynte arbeidet med å gjøre Korshamn operativt. Det måtte et omfattende arbeid til for å sette alt i tilfredsstillende stand, da tyskerne hadde demolert store mengder materiell i 1945. Året etter var det klart for den første torpedoskytingen etter krigen.

1950-tallet: Området ble kjøpt av staten i 1954. Omtrent samtidig ble den ene forlegningsbrakken ombygget. En fløy ble revet mens det ble bygget til i motsatt ende av bygget. Den andre forlegningsbrakken ble ombygget til kjøkkenbrakke. I forbindelse med ombyggingen ble det installert sentralvarmeanlegg.

1975–76: Det ble bygget vei helt frem til Korshamn.

1980–84: Arbeidet med det nye batteriet tok til i 1980 og var ferdig i 1982. Det ble sprengt ut et stort krater i haugen vest for den gamle kommandoplassen. Nederst, ca. 4 meter under havnivå, ble det anlagt forlegning for kanonbetjeningen. Over denne kom torpedohallen. Taket over hallen ble støpt i en stor bue. Over dette kom et tykt lag med sand og så et nytt støpt buet tak over sanden. På toppen av det siste betonggdekket ble det lagt jord og stein. Det ble også bygget luftvernstilling, flere overdekkede skytestillinger og et system av løpegraver tilknyttet hovedanlegget gjennom stålluker i en gassluse. I 1984 ble det bygget ny befalsforlegning og -messe, sistnevnte også med nytt kjøkken og messe for menige.

1994–98: Korshamn ble tatt ut av bruk i 1994 og utfaset. Demontering av utstyr og materiell fant sted i 1998.

2006: Solgt til Ballangen kommune.

Vern

Korshamn torpedobatteri inngikk først i det tyske, siden det norske forsvar av innseilingen til Narvik. Sammen med andre anlegg innenfor et relativt avgrenset område – hvorav batteriene på Ramnes og Ramstad er representert i Landsverneplanen – har det inngått i en viktig strategisk sammenheng både under okkupasjonen og i etterkrigstiden.

Stridsanleggene på Korshamn teller idag to generasjoner av torpedobatterier; et ekstysk og et fra begynnelsen av 1980-tallet, samt diverse luftvern- og nærforsvarsstillinger. I begge torpedobatteriene er imidlertid alt utstyr fjernet, og de har derfor liten interesse som interiører. Bygningsmassen har heller ikke antikvarisk interesse pga. lav bevaringsgrad. Anleggets verdi som monument over vernet av Ofotfjorden ivaretas alene gjennom bevaring som militærhistorisk landskap.

185402 Korshamn