Forholten/Ramstad

Opprinnelig operativ sammenheng

Ved begynnelsen av århundret økte motsetningene mellom stormaktene. Norge, som hadde valgt en nøytralistisk utenrikspolitikk etter unionsoppløsningen, opplevde stormaktenes betydelige marineaktivitet i nærområdene som en trussel mot nøytraliteten. For å forsvare denne vedtok Stortinget i 1912 en ny flåteplan, som innebar ekstraordinære bevilgninger på 20 millioner kroner for å anskaffe to panserskip, én ubåt samt festningsanlegg og marinestasjon i Ramsund i Ofoten. Utover dette skulle marinemateriell anskaffes til stasjonene i Kristianiafjorden, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Ofoten.

Inntil 1912 bestod marinens støtteapparat hovedsakelig av Karljohansvern i Horten. Dette hadde vært tilstrekkelig for en marine som i hovedsak skulle forsvare Kristiianiaafjorden mot svenske angrep. Men da fartøyene måtte spres langs hele kysten for å utøve nøytralitetsvakt, oppstod det et behov for å desentralisere støtteapparatet. Dette, sammen med ønsket om å kontrollere Ofotfjorden (med den viktige innseilingen til Narvik, utskipningshavn for malm fra Ofotbanen siden 1902) og Tjeldsundet, dannet bakgrunnen for etableringen av en marinestasjon i Ramsundet. Stasjonen skulle forsvares med ett batteri i det nordlige innløp og ett i det sørlige, hhv. på Ramstad (Forholten) og Ramnes. På Ramstad ble det bygget oppsynsmannsbolig og utplassert to stk hurtigskytende 10,5 cm kanoner i 1916. (Om Ramnes: se etbl. nr. 185206)

Fysisk miljø

Etablissementet ligger på fastlandet ved den nordlige innseilingen til Ramsundet, ca. 7 km nord for orlogsstasjonen. Fortifikasjonene ligger et godt stykke opp fra fjorden i den bratte skråningen opp mot Fjelldalsheia. Etablissementet består i dag av grunnmurer, rester av kanonstillinger samt en stor forlegningsbunker fra 1950-tallet.

Historikk

En av de to opprinnelige kanonstandplassene som idag delvis er fylt igjen.

1907: Etter at sjefene for de militære etater hadde befart traktene omkring Narvik kom det til en felles uttalelse med forslag om anlegg av «et marineetablissement i Ramsund (samt fredsoplagshavn i Narvik) med permanente batterianlegg ved dette sunds nordre og søndre munding (... )».

1914: Grunnen ekspropriert.

1916: Batteriet montert med to 10,5 cm L/30 kanoner, men ble aldri fullført og etterhvert overtatt av Festningssartilleeriet.

1918–40: Aktiviteten ved marinestasjonen og dermed også på Ramstad og Ramnes lå på et minimum. Ramsund ble redusert fra marinestasjon til opplagshavn fra 1925.

1940–45: 9. april gikk tyske tropper i land ved Ramnes og Hamnes, hvor de hadde ventet å finne ferdig monterte kanonbatterier. Oppdraget var å innta batteriene og sette dem i stand til å forsvare Ofotfjorden mot allierte sjøstridskrefter. Men det eneste kystartillerianlegg i Nord-Norge ved krigsutbruddet var, foruten Vardøhus festning, det ikke oppsatte batteriet på Ramstad. Under resten av krigen fungerte Ramstad under artillerigruppe Ofotfjord, oppsatt med de opprinnelige kanonene, men forsterket med tre 20 mm Madsen luftvernkanoner.

1945–57: Batteriet overtatt og operert av kystartilleriet. Stor forlegningsbunker oppført på 1950-tallet.

1957: Batteriet nedlagt.

1993: Området ryddet og gjort tilgjengelig for publikum.

Vern

Ramsund orlogstasjon og batteriene på Ramnes og Ramstad har militærhistorisk betydning både som en viktig del av flåteplanen av 1912 og pga. deres strategiske betydning under siste krig. Batteriene utgjør dessuten noen av de tidligste fortifikatoriske anlegg i Nord-Norge. De antikvariske verdiene ved orlogsstasjonen er betydelig redusert pga. bygningenes og miljøets lave autentisitet, og vil derfor ikke inngå i landsverneplanen. Ramstad/Forholten består idag kun av grunnmurer og rester av kanonstillinger, men har allikevel betydelige historiefortellende kvaliteter. Stedet utgjør derfor et verneverdig militærhistorisk landskap.

Kombinert mitraljøse- og luftvernstilling.

Ekstysk kommandoplass.

185202 Forholten/Ramstad