Forsvaret sto ikke selv bak all byggeaktiviteten i leirene. En underoffisermesse fra 1881 på Helgelandssmoen må være et av de første velferdslokalene i sitt slag som ble bygget utenom festningene. I anbudsinnbydelsen i lokalpressen ble bygningen omtalt som «foreningslokale», noe som tyder på at underoffiserene selv sto som byggherre og finansierte arbeidet. Sammenlignet med høyere offiserer levde denne personellkategorien under enkle forhold. I mange leire bodde underoffiserene i et eget rom for enden av soldatbrakkene, kun atskilt av en enkel plankevegg. Mat og drikke ble servert på blikktallerken og i blikkopp som de øvrige soldatene. Den nystiftede «Helgelandsmoen Underofficerrforening » hadde som mål å rette på dette.1
I 1885 trådte underoffisersloven i kraft, bl.a. med tilbud om faste ansettelser. Standens bevissthet økte i takt med oppgavene under den pågående forsvarsutbyggingen. Egne offisersmesser var nå oppført innenfor leirgjerdene flere steder. For underoffiserene ble det en fanesak å få opp messer også til sine medlemmer og innsamling av midler til velferdslokaler ble foretatt flere steder. I 1905 var man kommet så langt – ved trekk i lønnen hos medlemmene – at en egen underoffisersmesse kunne oppføres på anvist tomt i Artillerileiren på Gardermoen – for øvrig etter lang strid mellom statens representanter og foreningens styre om hvor huset skulle ligge. Arbeidet med å forbedre kårene, spesielt når det gjaldt spiselokaler og boligforhold, hadde da pågått helt siden 1894 etter at 1. Feltartillerikorps's underofficers-forening ble stiftet.
Hallingmessa, underoffisersmesse på Helgelandsmoen, ble oppført i 1881, men er senere blitt påbygd og modernisert bl.a. etter at bygnin-gen ble skadet i et bombeangrep i 1940. Mange av underoffisersmessene forsvant da Forsvaret gikk over til fellesmesser for underoffiserer og offiserer på 1920– og 30-tallet. Gjennom årene har Forsvaret flyttet og bygd om en rekke overtallige bygninger til ulike formål. Andre er blitt revet eller solgt til sivile slik som en av messene på Garder-moen som ble rullet «på rot» og satt opp utenfor leirgjerdene. Flere steder har leirene fungert som lokale byggmarkeder, samtidig som Forsvaret har kjøpte opp sivile bygninger som er blitt tatt i bruk eller flyttet.
Foto: FKP
1 1.feltartillerikorps' underoffisersforening på Gardermoens (1894) Biografialbum 1764–1930 (Egge 1937) regnes som den første ute ved kompanier, batterier og bataljoner etter at Kristiania underofficersforening ble stiftet i 1847. Opplysninger i Aslaksrud/Løken 1993 viser imdlertid at Helgelandsmoens underoffiserforening er eldre.