Soldathjem

I 1888 og 1889 ble skjenkeløyvet til marketenteriet på Tvildemoen på Voss inndratt. Årsaken var påstått misbruk av alkohol blant soldatene. Brennevinsspotten som hadde vært en fast del av soldatkostholdet – til sunnhet og vederkvegelse ikke minst i krigssituasjoner – forsvant ut av proviantregulativene på 1880-tallet. Samtidig kom det store oppsvinget i bryggerinæringen og i flere leire ble det åpnet egne utsalg sammen med meierier og andre sivile marketenteritiltak.

Parallelt med dette fikk avholdsbevegelsene stor tilslutning. Sammen med de frilynte ungdomsbevegelsene utgjorde de betydelige understrømminger i årene med voksende nasjonal bevissthet. Norskdom og kristendom, avholdsbevegelse og forsvarsak hørte på mange måter sammen. Soldathjemmet på Helgelandsmoen ble oppført i 1903 av Buskerud krets av kirkelige ungdomsforeninger. I 1905 begynte Bjørgvins kreds af kristelige ungdomsforeninger å samle inn bidrag til soldatheim på Tvildemoen, ferdigstilt i 1909. På Gardermoen var det soldathjem i flere av underleirene, satt opp av Indremisjonen og Norges kristelige ungdomsforbund. Bevegelsen fortsatte frem mot 1. verdenskrig og motivasjonen synes uendret: Viktigheten av å reise seg mot tidens «giftpiller som vil snike sig ind i vort folk for at svække og undergrave pligt- og ansvarsføælelse til at forsvare landet» ble således understreket ved omtalen av åpningen av det praktfulle soldathjemmet på Bømoen i 1914, innsamlet av Sogn og Söndfjords kredser.

Oppføringen soldathjem og andre velferdstiltak må ses i lys av den kulturhistoriske utviklingen. Etter at brennevinsfremstillingen ble frigitt i 1816 og råvarene ble basert på poteter i stedet for verdifullt matkorn, skjedde det en eksplosjonsartet økning både i produksjon og konsum. Gamle, tradisjonsbundne drikkeskikker der man drakk til Guds ære og til faste høytidsdager, gikk i oppløsning. I løpet av noen tiår var rusproblemene synlige, ikke minst i de fremvoksende byområdene. På samme tid ble militærleirene omgjort til store samlingssteder, ofte langt borte fra kirke bakken og hjembygdingenes kontroll. Soldathjem var forebyggende tiltak, ofte lagt til utkanten av leiren. Her fikk soldatene tilgang til skrivesaker, brev og postkort, aviser, lesestoff og ulike spill. I marketenteriavdelingen kunne det være utsalg av kaffe, melk, hvetebrød, skoremmer, såpe og tobakk. Opplysningssvirksommhet var viktig. På Helgeelandsmoen fantes en stor sal med plass til rundt 200 mennesker. Programmmene bar preg av organisasjonene bak driften, men foredrag som «Avholdsssaken », «Hvorledes en mann skal opptre » (Bømoen) og konserter hadde mange tilhørere. Soldathjemmmenes lesesaler ble flittig benyttet og i noen ble det opprettet bibliotekfilialer.

Inntil begynnelsen av dette århundret var leirene preget av nødtørftig funksjonell utnyttelse. Soldathjemmene må uten tvil ha vært et positivt tilskudd til miljøet – også estetisk. I lokalpressen ble innvielsen av underoffisersmessen på Helgelandsmoen på sankthansaften 1881, omtalt i lyriske vendinger, ja som det reneste trylleri: «Gennem en smuk indhegning kom man ind i en park som med sine ganges slyngninger og de heldig plaserede lysthuse, gjorde et smukt indtryk. (–) Man maa tilstaa at her er ikke gjordt lite til stedets forskjønnelse, thi furumoen var omdannet til en park med store løvtrær inplantede» (Aslaksrud 1993).

De eldre bygningene var bygd opp i en enkel, tidsmessig sveitserstil med terrasser til kaffebord på en eller flere av sidene. Yngre og mer påkostede messer fra 1900-tallet har preg av nordisk nybarokk stil slik som soldathjemmet på Aur ved Gardermoen (i likhet med øvrige deler av leiren som nå er revet). Svært få av bygningene står i dag, men utformingen og beplantningen rundt kan ses som en opptakt til de helhetlig oppbygde anleggene fra de første tiårene av dette århundret.