Nye magasin- og depotbygninger

Mens praktisk talt all byggevirksomhet i Hæren lå nede i årene etter unionsinngåelsen, stilte det seg noe annerledes for marinen. Her initierte svenske myndigheter selv en opprustning mot potensielle ytre fiender, i første rekke Russland. Et nytt marineverft med store teglmurte magasinbygninger ble opprettet på Karljohansvern ved Horten, og også ved andre viktige havneinnløp ble det anlagt nye opplagsplasser og verft. Magasinbygninger kom opp tidlig. Den første bygningen som i 1826 ble satt opp på Marinen i Trondheim var en depotbygning i 21/2 etasje, bygd i panelt lafteverk og med flere likhetstrekk med byens eldre sjøboder. Utover på 1800-tallet ble bygningsmassen på verftene supplert av en rekke bruksbygninger slik som båt- og materialskur, smier, planke- og bek-kokerier.

På de gamle festningene fantes verksteder og depoter for ulike formål i tillegg til militære bakerier og bryggerier som forsynte garnisonen og visse offentlige instanser slik som fengsler. I 1825 ble Hærens Intendantur opprettet. Oppgavene var i første omgang å sørge for fredsforpleining (kun brød) også ute i leirene i tillegg til bekledning og øvrig utrustning. Intendanturen skulle også ha ansvaret for hester og fôr. I løpet av 1800-tallet ble enheten vesentlig forsterket. Midt i 1850-årene ble de norske styrkene oppsatt i brigadeforband på grunn av den spente situasjonen rundt Krimkrigen. På Garderrmoen kunne 7300 mann og 1250 hester være samlet og både her og i andre større leire viste intendanturforholdene seg å være for dårlige. Inntil da hadde avdelingen selv kjøpt inn mat og trukket soldatene i lønn, men nå fikk Intendanturen ansvar for hele forpleiningstjenesten, først på leirøvelser og noen år senere også på årlige våpenøvelser.

Lagringskapasiteten måtte utvides for å møte de nye behovene. Gardermoen er det første stedet som ble bygget ut med en rekke store magasinbygg. I 1862 ble Ullensaker gamle bygdemagasin fra 1814 flyttet fra Jessheim til Intendanturleiren og bygd samme med et annet stort magasinhus i tømmer. I årene som fulgte ble bygningsmassen supplert med bl.a en magasinbygning i bindingsverk, en veiebod, to bataljonsmagasiner et palé fra Kongsberg samt fire telthus som var flyttet fra en annen del av plassen. Veieboder med halm- eller høyvekter måtte settes opp for å beregne godtgjørelse til bøndene som leverte forsyninger. For å holde øye med lagrene på Gardermoen ble det tilsatt en egen oppsynsmann (alt i 1850-årene ble det beordret egen leirintendant her under store øvelser). Et enkelt bolighus i sveitserstil med uthus ble oppført inne i Intendanturleiren og frem mot århundreskiftet ble tilsvarende små «gårdsanlegg» etablert i en rekke leire med stor magasinkapasitet. Oppsynsmennene var således de første fast ansatte og de første som bodde ved disse militæretablissementene på helårsbasis.

Under de spente situasjonen mellom 1895 og 1905 ble det gitt ekstrabevilgninger til inten danturen. En rekke ulike magasiner ble oppført i denne perioden bl.a. til proviant-, korn- og furasje. Byggevirksommheten ble også fremskyndet av den nye hærordningen som var innført i 1888. En karakteristisk bygningstype er de store, tømrede depot- eller magasinbygningene, bygd på høye påler av teglsten og med med åpne rom under beregnet til vogner og annet plasskrevende utstyr som lett kunne skyves under. Rommene over var innredet for de ulike kompaniene. Noen av depotene er i sin helhet bygget opp av laftetømmer. Andre kan være satt sammen av flere eldre bygninger slik som tidligere telthus og kornmagasiner, bundet sammen av mellomliggende bindingsverk og panelt utenpå slik at de danner en tilsynelatende enhetlig type. Magasinene ble satt opp i stort antall over hele Østlandsområdet og det finnes også spredte eksempler på dem andre steder i landet.

Magasinutbyggingen måtte også tilpasses nye militære funksjoner. Teknologisk utvikling bidro til at det ble opprettet egne ingeniørtropper i 1887. De tre enhetene Bro-, Sappør- og Telegraffkompaniet hadde store lagringsbehov for sitt utstyr. Fra 1894 til 1897, etter at troppene hadde fått sin første selvstendige ekserserplass på Hvalsmoen, ble det bygget opp et stort magasinområde. Bygningene i panelt bindingsverk ble ordnet i gater i nedre del av leiren. I 1916 ble utvidet man med syv nye magasiner for bromateriell bygd i enkelt bindingsverk kledd med bølgeblikk. Dette materialet tok Forsvaret i bruk allerede før århundreskiftet, bl.a. som beskyttelse mot brannfare. Fortsatt står det blikkskur igjen slik som tidligere Skur for 1. klasses Torpedobaade på Karljohansvern, Takkelasjeskuret ved den tidligere minestasjonen i Wallemsviken ved Bergen samt i Ski Magasinleir.

Oppbyggingen og beredskapen mot et mulig svensk angrep krevde også nye hus for oppbevaring av ammunisjon og eksplosiver. Enkelte ammunisjonsmagasiner fikk en tradisjonell utforming i laftet tømmer slik vi har eksempler på på Helgelandsmoen, Terninggmoen og på Bømoen på Voss. Andre steder ble det bygget ammunisjonsmagasiner i stenderrverksskonstruksjoner som ble kledt utenpå med valset blikk på grunn av brannfaren. Et godt eksempel på dette er Ski magasinleir som i 1890-årene ble bygd opp inntil jernbanelinjen som sentral depotleir for feltartilleri i tilknytning til grensefestningene. Blikkplater ble også kledd utenpå eldre bygninger slik som i Gravdal ved Bergen.

På mange av kystbefestningene som ble bygd ut mellom 1895 og 1905, kom det opp en spesiell type bygninger beregnet på lagring av våpen, såkalte «Moniermagasiner». Byggemåten, en hvelvet murkonstruksjon i lettarmert betong, var utviklet av Joseph Monier, en fransk gartner som eksperimenterte med overdekninger av hønsenetting og portland sement. Patentet ble kjøpt opp av et tysk firma som startet industriell type- og elementproduksjon. Utviklingen av teknologien ledet fram mot den moderne jernbetongen og fikk raskt stor betydning, ikke minst for Forsvaret.

Lagring er en av de viktigste sidene ved militær aktivitet i fredstid. Det omfattende magasin- og depotbyggeriet i siste halvdel av 1800-tallet la grunnlaget for den moderne driften av denne delen av Forsvaret. Fordi det til enhver tid er behov for rommelige, tørre og luftige oppbevaringsplasser står fortsatt mange av disse bygningene uten at de er nevneverdig endret.

Av beredskapsmessige, økonomiske og praktiske grunner var det nødvendig å utvide den militære verkstedskapasiteten utenfor Kristiania med egne hus. Håndverkerne, de fleste rangert som underoffiserer, kunne nå sitte innendørs i stedet for i enkle staller og skur i sommermånedene når de var utkommandert fra festningene. Eksempler på slike bygninger som fikk en enkel, bruksmessig utforming, er fortsatt bevart i enkelte leire, men mange er sterkt ombygget og modernisert for å tilfredsstille nye funksjoner og for at folk skal kunne oppholde seg i bygningen også om vinteren.