Andre bruksbygninger

Egenforpleiningen skapte ulike forhold så lenge soldatene selv var ansvarlig for innkjøp og tillaging av mat. Avdelingens ansvar i fred begrenset seg stort sett til brød, men utover på 1800-tallet kom som vi har sett, ønsket om mer kontroll både med overnatting og bespisning.En av de første leirbygningene vi kjenner til, utenom telthusene, er en kjøkkenbrakke og en stall som er avtegnet på Lilleplassen, Garderrmoen, i 1859.

På Helgelandsmoen ble to kjøkkenbrakker oppført sammen med de første mannskapsbrakkene i 1869. Rivalisering mellom de to dalførene hadde gjort at ekserserplassen ble lagt på Ringerike, men årsaken til at troppene fra Valdres og Hallingdal hadde hver sitt var at det nå var utviklet et standard kompanikjøkken. Andre steder holdt feltlags- eller enmannskokingen stand enda noen år inntil egen bataljonsadministrasjon førte til at naturalforpleiningen ble innført for fullt. Leirene ble nå utbygd med flere proviantmagasiner. Soldater ble opplært i kokketjeneste, men koking og servering ga også kjærkomne inntekter til «sivilister» i området sammen med dagarbeid i de største magasinleirene. Kjøkken og spiseskur ble oppført i en rekke leire, ofte som enkle, åpne bygninger de første årene. Andre steder ble det laget en utvendig kjøkkenservering på enden av forlegningsbrakkene. Noen få eldre leirkjøkken står fortsatt slik som på Bømoen, men ved kontinuerlig bruk har disse bygningene blitt sterkt preget av ombygnin ger og endringer som følge av nye krav og utstyr.

Den før nevnte Akershusleiren ble i 1868 komplettert med kjøkken, smie, (offisers)messe,vakt- og arresthus samt «styrtebad », en bygningskategori av ny dato. I det sivile samfunn var folkebadene under oppføring og i årene som fulgte ble det fremsatt krav om å få oppført badehus i en rekke leire. Kravene til renslighet var steget selv om soldatenes møte med de nye fasilitetene var relativt sjeldne. Enkelte nokså solid bygde badehus står fortsatt, men bærer i likhet med kjøkkenbyggene preg av hard bruk og er sterkt ombygd i forhold til det opprinnelige.

Standarden i den militære saniteten økte også i løpet av 1800-tallet. Kravet til feltskjæreren, den eldre feltlegetjenesten, var at han måtte være «flittig og forsigtig og med Flid antage sig de Syge og Blessserede ». Ryktet tilsa ofte det motsatte, og medisinske eksamener som ble innført i 1771, var neppe gjennomført under de store felttogene i 1788 og i 1808–09. Ved hærordningen i 1817 ble det opprettet egne korpslegestillinger. Fra 1860-tallet ble sykelasaretter i telt og på gårder avløst av faste bygninger. Sykeestuene i Lasarettleiren på Gardermoen (1866), Helgeelandsmoen (1869), Hvalsmoen (1894) og i flere andre leire var av samme type, en to-etasjers bygning med visitasrom, kjøkken og mindre sykerom nede i tillegg til større sykerom i overetasjen. Utennfor disse sykerommene var det utbygd veranda, ofte på begge sider, overdekket av et stort takutspring med enkelt sveitserstilpreg. Pleie med rikelig tilgang på frisk luft var viktig i datidens sanatorietankegang. De hurtig utbygde kystfestningene fra 1895–1905 fikk også lasaretter. På Bergens befestninger fantes således feltlasararett på de ytre befestningene og et større sykelasarett på de indre. Noen få av sykestuer eksisterer fortsatt slik som på Helgelandsmoen og Hvalsmoen, men omfattende om- og påbygninger gjør at disse ikke er inkludert i Landsverneplanen. En av sykestuene fra denne perioden er imidlertid blitt stående uten særlige forandringer, nemlig den som står på Setnesmoen. Likeledes er det bevart en sykestue på Bømoen fra 1924 i mellomkrigstidens nordiske, nybarokke stil der en rekke arkitektoniske detaljer er bevart. I dag er ingen av de eldre militære garnisonssykehusene og hospitalene bevart. På Karlljohanssvern Orlogsstajon står imidlertid et eget farsottsykehus «Epidemien» som ble oppført i 1918–1920.