Nye forsvarsverk

Som erstatning for de nedlagte grensefestningene ble det bygget opp en ny forsvarslinje bak den nøytrale sonen. Det ledige skytset fra de nedlagte grensefestningene ble omplassert til nye stillinger for å møte militære angrep fra Sverige. Fremdeles levde forestillingen om Sverige som en militær trussel, noe som kom til uttrykk i øvelser, hærordningen av 1909 og i Hærens planarbeid.

I juli 1907 vedtok Stortinget at Sarpsborg befestninger skulle bygges og i august samme år ble det også vedtatt at det skulle bygges befestninger i Trøndelag. Ravneberget batteri og Greåker fort i Sarpsborg ble tatt i bruk i 1910. Dette gjaldt også anleggene som utgjorde Stjørdalen og Verdalen befestninger: Ingstadkleven fort ( Hegra festning ) og Vaterholmen. De nye anleggene ved Fossum, Høytorp og Trøgstad ble vedtatt utbygget i 1911 og bemannet i 1915. Også lenger nord, ved Ofotfjorden, ble det planlagt nye befestninger, men disse kom ikke til utførelse.

Felles for alle disse anleggene var at de var større og hadde sikrere dekning enn forgjengerne, med mange rom delvis sprengt ut i fjell og murt med store, vertikale betongflater. Noen av de forberedte stillingene ble ansett som unødvendige og tatt ut av stridsplanene, mens andre ble vurdert som tilstrekkelig for formålet.

De nye forsvarsverkene erstattet sterke fort og skiller seg dermed fra hovedtyngden av befestninger utbygd før unionsoppløsningen. I tillegg ble det delvis tatt i bruk nyere metoder i fortifikasjonskunsten. Erfaringene fra den russisk-japanske krigen i 1904 – hvor norske offiserer deltok som observatører – hadde vist betydningen av sterke fort med bombesikre rom, stormfrie graver og gunstige synsfelt. Nye og kraftigere kanoner bidro også til at anleggene fikk en kraftigere utforming.

Høytorp fort ved Mysen og Trøgstad fort er komplekse anlegg med bombesikre rom i et sentralt fjellanlegg med betongmurt eksteriør og høye, vertikale veggflater med geværgalleri ut mot en vollgrav på tre sider. Anleggene dekker et stort område med stillinger for flere kanontyper og bygninger for lagring av materiell og ammunisjon, administrasjon, forlegning, reparasjon og bespisning. Flere av bygningene er forseggjort med tidstypisk arkitektonisk detaljering.

Ravneberget permanente batteri ligner mer på anlegg etablert før unionsoppløsningen, men det fantes også tårnkanoner og rom sprengt ut i fjell. Batteriveien har brystvern. Anlegget hadde kanonmateriell på skinner, og fremdeles kan vi se rester etter traséen med sviller på området. Langs skinnegangen ligger det ammunisjonsnisjer med jerndører.

Fjellgallerier for mitraljøser ble bygget i bratte fjellvegger ved Fossum bro, Langnes jernbanebro og ved Vaterholmen fort i Nord-Trøndelag. Fjellgalleriene består av en tunnel sprengt ut i fjell (Fossum og Vaterholmen) med betongpartier ved gluggene. Galleriet ved Langnes har større støpte partier mot Glomma. Inne i fjellet er det rom for forlegning og oppbevaring av ammunisjon. Noen av gluggene for mitraljøsene har bevarte jernslåer.

Ved Greåker ble det bygget et langt, buet frittliggende geværgalleri – med betongdekket tegltak og kvadersteinsvegger – lagt omkring en kolle.