Forvaltning

Fjorten av Forsvarets historiske festningsverk er gjennom St.meld. nr. 54(1992–93) «Nasjonale festningsverk », fastslått å være Forsvarets kjernebestand av kulturminner, som Forsvaret fortsatt skal eie og forvalte. Utover disse, vil en rekke av kulturminnene som er definert i Landsverneplanen, fortsatt bli eiet og brukt av Forsvaret i overskuelig fremtid. Disse vil bli forvaltet etter antikvariske prinsipper, med nødvendige avveininger i forhold til vernehensyn, bruksbehov og økonomi. Forsvarets omstillings- og rasjonaliseringsvirksomhet innebærer imidlertid at mange verneverdige bygninger og – anlegg vil bli avhendet i årene fremover.

Forsvaret vil samarbeide med nye eiere og brukere, samt sivil forvaltning, om løsninger som på best mulig måte sikrer bevaringsinteressene. I mange tilfeller vil det være aktuelt at Forsvaret fortsatt blir sittende som eier av et område, mens bruks- og eller eiendomsrett til bygninger blir overført til andre. Dessuten vil mange tidligere avsperrede områder bli åpnet for allmennheten, samtidig som de fortsatt skal være disponible som øvings- og beredskapsområder. Generelt legges det opp til økt sambruk mellom sivile og militære interesser i slike områder.

Landsverneplanen vil være det viktigste styringsdokumentet for Forsvarets egen forvaltning av verneverdige bygninger og anlegg. Forøvrig har de «nasjonale festningsverkene» status som «administrativt fredet», samt at enkelte bygninger er formelt fredet etter kulturminneloven. I tillegg er alle bygninger eller andre kulturspor fra før 1537, automatisk fredet. Som en oppfølging av Landsverneplanen kommer etterhvert alle bygninger og anlegg som er klassifisert i høyeste verneklasse til å bli fredet etter kulturminneloven. Visse områder, som Akershus festning, er regulert til spesialområde med formål bevaring etter plan- og bygningsloven. For verneverdige bygninger som ikke er i fredningsklasse, samt som supplement til fredningsvedtak, vil reguleringsmessig vern være viktig for å sikre verneinteressene på lang sikt.

I praktiske plan- og byggesakspørsmål er det viktig med gode samarbeidsrutiner med Riksanti-kvaren, fylkeskommuner og kommunale myndigheter. Gjensidig tillit er avgjørende for en smidig saksbehandling. Forsvarets utfordring er her å fremme løsninger hvor antikvariske hensyn er innarbeidet fra starten av.