Bruk

Forsvarets forvaltningshistorie er preget av at bygninger og anlegg er tatt vare på og tatt i bruk til nye formål etter hvert som behovene har endret seg. Det har bevart dem, og over tid gitt dem en økt historisk dimensjon. Men samtidig har mange opprinnelige kvaliteter gått tapt, særlig i interiører. En forsvarlig, antikvarisk forvaltning innebærer derfor å bruke bygninger og anlegg slik at de «lever», men uten at antikvariske verdier blir unødig forringet. I praksis betyr dette ofte å finne kompromiss-løsninger, hvor funksjonskrav og HMS-krav (helse, miljø og -sikkerhet) blir veiet opp mot antikvariske hensyn. Her vil restriksjonene naturligvis være avhengig av vernestatusen. For å unngå eller minimalisere konflikter, er det viktig at man i etablissementsplanleggingen søker å gi bygninger en bruk som ikke krever store inngrep. Utfordringen er her også å tilstrebe løsninger, ikke minst mht. Tekniske anlegg, som er tilpasset gamle bygninger. Et viktig poeng er dessuten at bruken ikke gir uakseptabel slitasje. Klare ansvarsforhold, gode driftsrutiner og informasjon til brukere, er viktige ingredienser for å oppnå dette.

Bruk er også et spørsmål om hvilket preg et etablissement skal ha. For de nasjonale festningsverkene er det et uttalt mål at det skal tilrettelegges for kulturaktiviteter, slik at de kommer allmenn-heten til gode. Samtidig er det et poeng å opprettholde aktiv, militær bruk, som gir kontinuitet og opprettholder tradisjonene. At en 250 år gammel bygning fremdeles brukes til sitt opprinnelige formål, som f.eks. magasin eller kommandantbolig, er en kulturhistorisk kvalitet.

Generelt vurderes Forsvarets tilstedeværelse i sine tradisjonsrike etablissementer som en positiv synliggjøring av Forsvaret i en tid hvor militær aktivitet ellers er lite synlig i samfunnet. «Merkostnaden» ved gamle og utidsmessige bygninger, må derfor veies opp mot den betydelige, men vanskelig målbare symbollverdien, som dette innebærer.

Som hovedprinsipp fremover, vil Forsvarets kulturminneforvaltning tilstrebe at verneverdige bygninger og anlegg skal brukes, fordi dette gir det sikreste vern over tid. En aktiv bruk gir et økonomisk grunnlag for bevaring, «liv» til bygningene og en sikkerhet mot brann, skader og hærverk. Men det må være «bruk på bygningenes premisser», slik at ikke de verdiene som skal sikres ved bruk, går tapt.