Antikvarisk vedlikehold og skjøtsel

Forsvaret har til alle tider drevet «antikvarisk vedlikehold» på sine gamle festninger som en del av den alminnelige forvaltningen. Ved festningenes vedlikeholdsavdelinger og hos «Distriktsingeniøren» (nå FBT), har det alltid eksistert særlig kunnskap om vedlikehold av gamle bygninger og festningskonstruksjoner. Som ellers i samfunnet har det imidlertid også her skjedd et tradisjonsbrudd i bruk av tradisjonelle håndverksprodukter og -metoder. Man har tillempet bruk av hva som har vært alminnelig på markedet til en hver tid, både av mørtler, malinger, belegg, taktekking o.a. Årsakene har vært flere: Troen på at nyere produkter har gitt sterkere og mer vedlikeholdsfrie løsninger har vært sterk. En annen faktor har vært at mange av de gamle produktene, og håndverkerne med dem, ikke har vært å få tak i. Omlegging av driftsformer, med bl.a. mindre personell, har også ført til forenklinger og bruk av standardløsninger. Innenfor kulturminneforvaltningen har heller ikke bevisstheten om antikvarisk vedlikehold alltid vært like sterk: Man har i større grad vært opptatt av f.eks. fargevalg, fremfor malingstype.

I dag ser man at bruk av moderne produkter og metoder ofte fører til bygningsmessige skader, som først viser seg etter at skadene har fått stort omfang. Bruk av f.eks. sementmørtel og plastbaserte malingsprodukter har gitt tette og uelastiske overflater, med fuktopphopning og påfølgende råteskader, frostsprengning og ødeleggelse av kalkmur, til følge.

Derfor er bruk av tradisjonelle produkter og metoder et satsingsområde for Forsvaret, som innen kulturminneforvaltningen forøvrig. Generelt tilstrebes det prosessuell autentisitet, dvs. at materialene og metodene skal være lik de opprinnelige, i alt antikvarisk vedlikehold. Foruten de tekniske aspektene, videreføres kunnskap, samt at prinsippet har en viktig estetisk og kulturhistorisk begrunnelse.

Som hovedprinsipp skal opprinnelige eller gamle bygningsdeler beholdes og vedlikeholdes. Reparasjon er å foretrekke fremfor utskiftning. Dette er både i tråd med verneinteressene, ressursbesparende, og vanligvis god økonomi. Her kreves det en holdningsendring, både i Forsvaret, som ellers i samfunnet. I alt for stor grad skiftes brukbare, eldre bygningsdeler, som f.eks. vinduer, ut med nye, som ofte er av langt dårligere kvalitet. Når bygninger må rives, ligger det et potensial i å ta vare på materialer og bygningsdeler, for gjenbruk andre steder.

I de senere år er det utført mange store vedlikeholdsarbeider på festningene, særlig når det gjelder murbygninger og festningsmurer. Som eksempel kan nevnes oppussing av Kristiansten festning i Trondheim, oppussing av «brakkene» på Karljohans-vern og diverse arbeider på Akershus festning før 700-års jubileet i 1999. Det brukes nå tradisjonell kalkmørtel, som har gitt gode resultater. Adskillig prøving og feiling må imidlertid påregnes underveis.

Både de tradisjonelle produktene og kunnskapen om dem, er blitt mer tilgjengelige, og flere av de ledende byggevareprodusentene har nå slike produkter som en del av sitt standardsortiment. Det må arbeides videre for at produktutvalget skal bli bredere og lettere tilgjengelig, samt ikke minst akseptabelt i pris. En viktig faktor er å gi disse produktene en utvidet ramme som miljøprodukter, som også kan være aktuelle i moderne hus. Forholdet er jo at de fleste av de tradisjonelle produktene er meget miljøvennlige, både mht. bruk, innemiljø, produksjon og avfall. Både miljøvern og kulturminnevern er sektorovergripende hensyn. For Forsvaret blir det en utfordring å knytte disse feltene tettere sammen i praksis.

I forbindelse med at stadig flere anlegg fra nyere tid blir definert som kulturminner, kommer nye vedlikeholdsutfordringer til. Befestningsanlegg fra dette århundret er i stor grad konstruert av betong, og mange har problemer med forvitring, rustsprengning av armering etc. Vedlikeholdsproblematikken er kjent fra andre sektorer, f.eks. broer. En særlig utfordring er å bevare og sikre konstruksjonene uten å miste det opprinnelige preget.

Anlegg av mer midlertidig karakter, som feltbefestninger etc., krever en annen tilnærming enn vanlig bygningsvedlikehold. Bevaring vil ofte være ensbetydende med hel utskiftning av deler, noe som også er kjent fra bl.a. fartøyvernet.