Introduksjon
Landsverneplanen for Forsvaret ble utarbeidet av Forsvarets Bygningstjeneste (nå Forsvarsbygg) i samarbeid med Riksantikvaren og Forsvarsmuseet i perioden 1995–1999. Målsetningen var å gjennomgå hele Forsvarets eiendomsportefølje og foreta en utvelgelse av verneverdige eiendommer, bygg og anlegg som kunne dokumentere Forsvarets virksomhet gjennom historien.
I 2011 ba Forsvarsdepartementet Forsvarsbygg om å supplere Landsverneplanen. Dette arbeidet, kalt Landsverneplan for Forsvaret fase 2, er ikke endelig vedtatt per 2017.
Forsvarets byggevirksomhet er variert og spenner fra middelalderborger til enkle stillinger, fra staselige kommandantboliger til enkle depoter. Noen militære bygg skiller seg klart fra den samtidige og lokale byggeskikken, mens andre bærer sterkt preg av tidens stil og lokale tradisjoner.
Forsvaret er den statsinstitusjon som har tatt best vare på sine bygninger og anlegg. I portefølgen inngår 14 nasjonale festningsverk som er av landets fremste kulturminner. Langs grensen mot øst og langs kysten i vest finner vi i tillegg mange spor i landskapet etter forsvarsverk fra ulike tider. Disse kaller vi militærhistoriske landskap. I Forsvarets leire er det også flere veneverdige bygninger, i tillegg til at mange forsvarsetablissementer er solgt med verneklausul til ny sivil bruk. Alt dette er en kilde til kunnskap om og opplevelse av militærhistorien i Norge.
Landsverneplanen ble lagt til grunn da Riksantikvaren i 2004 fredet 454 av Forsvarets bygg og anlegg. Den var også et grunnlagsdokument for utarbeidelsen av verneplaner for de nasjonale festningsverkene og er et viktig redskap i den løpende forvaltningen av Forsvarets kulturminner.
Landsverneplanen er revidert i forbindelse med publisering på nettet og vil bli oppdatert etter hvert som det skjer endringer.
Anleggene er inndelt i 4 landsdeler og en artikkelsamling, klikk på den aktuelle lenken i menyfeltet for å finne frem.