Kristiansten festning ligger på en høyde øst for bykjernen, ut mot en skrent over bebyggelsen på Bakklandet. Slik utnyttes det stedvis utilgjengelige terrenget som en passiv fortifikasjon. Mot øst ligger forterrenget fortsatt åpent frem mot Festningsgaten. Mot nord ligger det kuperte området Småbergan, som i dag er parkmessig behandlet. Hele forterrenget er imidlertid av stor betydning som en festningshistorisk og geografisk helhet.
Hovedfestningen
Hovedatkomsten til festningen er fra sør, over våpenplassen (se under) og inn gjennom 1013 Hovedporten. Porten er et klassisistisk klebersteinsarbeid fra 1746, flankert av pilastre som bærer en trekantgavl med Frederik Vs kronede speilmonogram. Porten leder gjennom en 15 m lang passasje som skrår gjennom festningsvollen. Man står nå inne i retransjementet, som er omsluttet av verker på alle kanter.
Festningens dominerende element, fortifikatorisk så vel som visuelt, er tårnet eller donjonen – en fortifikasjonstype som samlet under ett tak de funksjoner en liten befestning skulle romme: oppstilling av skyts, magasiner, kommandantbolig og forlegning av mannskap. Typen var vanlig i Sentral-Europa, og både Cicignon og Coucheron har sikkert sett mange av dem under sine reiser.
Donjonen ble oppført på 1004 Kongens bastion i årene 1682–1684 som et svært, firkantet tårn av gråsteinsmur; kronet av et lavt valmtak med et takoppløft mot vest. Nederst i bygningen (innenfor store rundbuenisjer med dør i) ligger to hvelvede kruttkjellere. Det indre rommet er ellers dannet som et eneste stort bombefast hvelv, båret av en sentral, massiv mursteinspillar, men dette rommet er ved to bjelkeloft delt i tre etasjer. I dag er hver etasje bare ett stort rom, men opprinnelig var nederste etasje innredet til beboelse (antagelig for kommandanten i krigstid) med flere rom; annen etasje var et batteri med to kanonporter så vel mot vest som mot syd og nord, men tre mot øst; tredje etasje var også batteri med to kanonporter mot øst og to mot nord. Donjonen fremstår i hovedsak slik den ble bygget, men veggen som vender mot byen er påmurt ca. 2,5 meter.1
Øvrig bebyggelse innenfor retransjementet omfatter også 0002 Kommandantboligen med vaktstue samt et lite vedskjul (0003). Kommandantboligen fra 1779 er en enetasjes pusset teglbygning med valmede takspisser, som inneholder seks rom og gang. Vakthuset er i praksis en tilbygning til kommandantboligen; en liten enetasjes teglbygning med kvadratisk grunnplan, pyramidetak og et eneste rom. Frontveggen er trukket litt tilbake for å gi vakten ly mot været. Begge bygningene har et renskårent preg og må anses som typiske for den rasjonalistiske byggetradisjon som har preget forsvarsbyggeriet til alle tider. De ble begge istandsatt i forbindelse med Trondheims 1000-årsjubileum i 1997. Bygningene gjennomgikk en omfattende restaurering i 2005. Vedskjulet er en enkel panelt reisverksbygning i Kronprinsens bastion.
Verkene som omslutter retransjementet danner en asymmetrisk, lukket stjerneform, og er av ulik alder.2
De eldste verkene ligger mot syd/sydøst. Donjonen står på 1004 Kongens bastion, som er en irregulær halvbastion vendt mot øst. Fra denne leder en sortiport (1005) ned til 1006 Den lavereliggende tenalje. Denne lukkes i ryggen av 1003 Kurtinen, som løper fra Kongens bastions venstre fase over til 1002 Dronningens bastion, som er en liten halvbastion. Sammen utgjør 1004, 1003 og 1002 et såkalt hornverk. 1002 støter mot øst opp mot 1001 Den dobbelte tenalje, hvis venstre flanke har stor overhøyde. Verket omsluttes av 1017 Festningsgraven, som her på sydsiden starter ved 1002 og munner ut i festningens våpenplass eller Place d'armes (1018).
De nordlige verkene sto ferdig ombygget i 1748. 1007 Kronprinsessens batteri er en redang med en lang venstre fase som løper ut fra 1004 Kongens bastion. I spissen av redangen var det tidligere en brannvakt, i 2006 sees restene av en tysk luftvernstilling. Mot øst grenser 1007 opp mot 1009 Kronprinsens bastion, anleggets eneste egentlige bastion, og denne går i sin tur over i 1010 Arnolds batteri, som har form av en halvbastion. Gjennom dennes venstre fase leder en meget stor sortiport (1011) ut i festningsgraven. I 1010 og høyre fase av 1009 finner vi i alt elleve kasematter, dvs. bombefrie rom bygget inn i murene som ga dekning og lagringsplass. I én er det også en brønn, et svært viktig element for en festning. 1012 Portkurtinen med anleggets hovedport (1013) slutter forbindelsen mellom de gamle søndre og de nyere nordre verker. Foran denne ligger festningens Place d'armes (1018). Også de nordre verkene omsluttes av 1017 Festningsgraven, hvis nordre del løper fra våpenplassen og frem til en traversmur i forlengelsen av Kronprinsessens venstre fase. I traversmuren er det en liten sortiport (1016) ut i det bratte forterrenget.
I 1984 var «Lottehuset» (†) forsvunnet fra Place d'armes, mens Haubitsmagasinets påbygg (†) fortsatt var i bruk som lager. Foto © Fjellanger Widerøe Foto AS vf5549.
Retransjementet rommer også restene av et ufullstendig vollanlegg, som strekker seg fra portkurtinen i øst over mot hornverket i vest. Dette skiller det øvre terreplein fra dobbelttenaljens indre områder og avdeler hornverket med travers og port (1015).
Opprinnelig var graven omgitt av en dekket vei, som fulgte kontreskarpen på utsiden av graven og ga dekning mot fiendtlig beskytning, men det sees ikke spor etter denne i dag.
Utenverkene og bebyggelsen utenfor hovedfestningen
Utenfor murene ligger restene etter de nære utenverkene Kristiansands bastion (på en fjellknaus sydøst for 1001 Den dobbelte tenalje, bak 0006 Haubitsmagasinet), Frølichs redutt (rett nord for spissen av Kronprinsens bastion, hvorfra restene av en dekket vei leder frem til redutten) og Grüners redutt (i tilslutning til våpenplassen), alle fra 1691. Bastionen fremtrer i 2006 som en forhøyning i terrenget. Av bastionens fem kasematter står i dag kun det ene hvelvede rommet igjen, øvrige rom med trebjelketak har rast sammen. Det er ikke kjent hvor mye som er tilbake av skilleveggene. Det er også spor av nyere virksomhet på bastionen, så som sementblokker for forankring av radiomaster fra begynnelsen 1900-tallet og muligens også etter tyske løpegraver og maskingeværrede. Grüners redutt kan anes gjennom terrengets form, men da området ble undersøkt i oktober 2006 ble det ikke funnet materialrester eller lignende. Frølichs redutt fremstår som en markant forhøyning i terrenget, og mot øst (mot BSIT) er det tydelige rester av muren formet som spissen på redutten. Møllenberg skanse lå lenger ned mot byen og bybroen, men er i 2006 helt forsvunnet.
Kasemattene med Donjonen i bakgrunn. Foto: Jiri Havran.
Innenfor verneområdet finner vi også 0011 BSIT (Befalskolen for infanteriet), den gamle kasernebygningen fra 1901. Det er en tidlig jugend-bygning, som stilhistorisk er interessant som et relativt tidlig eksempel på jugendstil i Norge. Den har med sine svungne gavler og innrammede vinduer flere og rikere detaljer enn Haubitsmagasinet. Den er en murt lagerbygning fra 1918 i en meget saklig stil og tydelig preget av å skulle være en økonomi- /bruksbygning. Slik sett er den representativ for hvordan Forsvaret signaliserte de ulike bygningenes funksjon gjennom utforming.
Eneste adkomst til Donjonen er en enkel, panelt labankdør med profilerte bord i fiskebensmønster.
Festningen sett fra sør. Foto: Jiri Havran.
1 En mulig grunn til utmuringen kan være at man i tilfelle eksplosjon i krutthvelvingen ville unngå at siden mot byen ga etter. I 1733 førte et lynnedslag til at tårnet på Kongsvinger festning ble totalt ødelagt, antagelig med store skader på omliggende bebyggelse, og dette kan ha ført til at man gjorde tiltak for å redusere skadeevnen ved tilsvarende anlegg.
2 Beskrivelsen bygger på Magnussen 1998/2002.