Kun det hvelvede rommet står igjen av kasemattene på Kristiansand bastion.
Åpningen til den hvelvede kasematt. Bygningsarkeologiske undersøkelser skal bli gjennomført før restaurering og sikring av bastionen. Foto: Roberta Luciani Havran
Grunnriss og profil «Af Christiandsands Taarn» av Eckleff ca. 1760. Det hvelvede rommet sees til høyre i forhold til de øvrige fire rom med «bjelketak». Udatert. RA portfl.3 nr.77 nå NRA
Situasjonsplanen fra 1734 viser festningen før den ble ombygget, med Kristiansands bastion som fremskutt utenverk mot øst/sydøst. Bastionen hadde fem kasematter til mannskap og utstyr. Høsten 2006 ble kasematten lengst til høyre på tegningen undersøkt av arkeolog. NRA KG I-139
Inventaropplysninger
Inventarnavn
Kristiansands bastion
Inventarnummer
1032
Byggeår
1691 Cicignon
Arkitekt
Coucheron
Opprinnelig bruk
Bygget som utenverk for festningen
Nåværende bruk
Parkmessig befestning
Vernestatus
Fredet (kulturminneloven § 22 a)
Verneomfang
Hele Kristiansand bastion med kontreeskarpe og glaciset
Vernebegrunnelse
Kristiansand bastion er en del av det opprinnelig anlegget tegnet av Cicignon/Coucheron i 1682. Dette særpregede utenverket er en vesentlig del av hele anlegget både funksjonsmessig og landskapsmessig, og bidrar til å synliggjøre festningens militære betydning og kompleksitet. Verket har et stort formidlingspotensial dersom det blir satt i stand.
Eksteriør
Bygningsdel
Beskrivelse
Grunn/fundament
Jordgulv.
Bæresystem
Bastionen er utformet som et klassisk polygonalt anlegg med voll, grav og glaci. Under vollen er det bygget 5 kasematter hvorav den ene er hvelvet. Øvrige hadde trebjelkelag. Disse har rast sammen, og det er ikke undersøkt hvor mye det er igjen av skilleveggene og andre elementer. Bastionenes vestre rom har buehvelv av teglstein i to lag. Kalkpuss i fugene og kalkmaling.
Vegger
Kalkhvittete teglsteinsoverflater.
Dører
Kasemattene hadde inngang fra nord. Det er ingen synlig spor etter åpningene.
Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: onsdag 20. april 2022
1688
På et kart av Deseus er bastionen tegnet inn, men med mindre tydelig bastionsform enn på senere kart. (NRA GKK 182)
1691
Ble bygget som utenverk med 5 stk. Kasematter innbygget i vollene – hvorav det vestre med hvelvet tak.
1807
Kasemattene var blitt så forfalne at de ikke lenger kunne brukes.
1808
Et vakthus ble bygget, vollganger og det hvelvete rommet – trolig brukt som kruttkjeller, ble istandsatt. (NRA, Gen.stabens krigsarkiv, Avd. IX, eske 110, pk. 12 1815)
1816
Ettersom anlegget ble bestemt nedlagt – ifølge Den kongelige resolusjonen av av 12.12.1816 – ble Kristiansands bastion etterlatt til tidens tann.
1825
Det fremkommer i en utredning fra 1825 at «Christiansands detascherede Verk dominerer Fæstningen og maskerer det foran liggende Terrain. Da dette Verk saaledes er Forsvaret til ubodelig Skade, saa burde det aldeles Sløifes…» (Statens eiendommer 1825)
1855
Kopi av daguerreotypi av festningen sett fra Bakklandet viser Kristiansands bastion som et tydelig selvstendig utenverk, men vaktstuen synes å være borte (se illu. på 0001 Donjonen).
1913
Utenverkene er forfalne. Festningen for øvrig er i god stand. (Statens eiendommer 1913)
1940 - 1945
Okkupasjonsmakten satte opp radiomaster i området. (Statens eiendommer 1949)
1985
Kasematten ble stengt med lecablokker.
2006
Bastionsområdet ble befart av arkeolog. Hvelvet er i særdeles dårlig stand, deler av teglsteinsoverflaten har rast ut. Derfor er kasematten blitt sikret: åpningen er tettet og over kasematten er det satt opp et vernebygg i påvente av en evt restaurering.
